Comunidade Cristã Liberdade

På lørdag var jeg igjen på gudstjeneste i menigheten "Cristã Liberdade", eller "Kristen Frihet". Dette er en menighet startet av to av studentene våre på FATEV, Tia Lipa og sønnen hennes, André. Tia Lipa er ei herlig dame på rundt 50 år. Hun begynte på FATEV for 3 år siden fordi hun ble oppsøkt av så mange mennesker som ønsket å snakke med henne om livene sine, om Jesus, om tro og om tvil. Tia Lipa hadde egentlig ikke invitert noen, men hun er ei åpen og god dame som ber mye og som virkelig har overgitt livet sitt til Gud. Ryktet om Tia Lipa spredde seg fort og hver dag hadde hun folk på døra som hun tok i mot, lyttet til og ba for. Men nå kjente hun behov for å lære mer og bli bedre utrustet til å betjene alle disse menneskene som bare fortsatte å strømme til huset hennes.

Året etter at Tia Lipa begynte på FATEV, begynte også sønnen hennes, André. Han er 29 år og bor alene sammen med moren sin i gaten rett bak FATEV. Andrés store interesser er jujutsu, musikk og Jesus. Jeg kjenner få mennesker som snakker så naturlig om troen sin og som tilbringer så mye tid i bønn og lovsang hver dag. Etterhvert har det vokst fram en menighet i hjemmet til Tia Lipa og André. Stua blei for liten til å romme alle, og Tia Lipa bestemte seg derfor for å lage et overbygg over gårdsplassen og dette fungerer nå som kirkerom. Det er lenge siden Tia Lipa sluttet å regne huset sitt som sitt eget. Hun har gitt det over til Gud og han har laget en kirke av det. Nå er menigheten registret og den har fått eget navn, "Kristen Frihet". Det er et passende navn. Gudstjenestene hjemme hos Tia Lipa er annerledes enn det meste jeg er vant til, men jeg liker meg der. Det er noe ekte, livsnært og troverdig over det som skjer der. Talene får jeg ikke alltid like mye ut av, de blir litt for bråkete for min smak, men det er tydelig at folk blir rørt og liv blir forandret.


På lørdag skulle menigheten feire nattverd for første gang. Tia Lipa følte seg litt usikker på hvordan hun skulle gjøre dette og inviterte meg til å være med og ta ansvar for nattverdsfeiringen. Sammen planlagte vi hvordan handlingen skulle gjennomføres og vi lagde klart et fint bord med brød og vin. Det var en helt spesiell opplevelse. Vi var litt over 20 voksne på gudstjenesten og 6-7 barn. Menigheten hjemme hos Tia Lipa har ingen tydelig struktur, visjon eller uttalt teologi. Noe av dette vil nok kanskje presse seg fram etterhvert, men foreløpig er det ganske enkelt en forsamling av søkende mennesker som elsker Jesus og som kommer sammen for å lovprise Gud, dele Ordet og be sammen og for hverandre.



Det er en del slike frie menigheter rundt om i Brasil. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan en skal stille seg til slike initiativ. Dessverre skjer det alt for ofte at dominerende og maktsjuke mennesker erklærer seg selv som pastorer og danner menigheter som undertrykker og sårer mange mennesker. Men så finnes det også mennesker slik som Tia Lipa, som aldri har bedt om å komme i fokus, men som har stilt seg til Guds disposisjon og som Gud har valgt å bruke til å lede og forkynne for mennesker.

Jeg har vært på gudstjeneste hos Tia Lipa flere ganger og vil nok fortsette med å stikke innom innimellom. Når jeg er hos Tia Lipa, må jeg legge av meg det meste av min ellers sterke trang til å ha kontroll, planlegge og være forberedt. Jeg kan aldri vite hva som vil skje hos Tia Lipa. Kanskje vil hun be meg om å tale, kanskje holde et vitnesbyrd, kanskje synge en sang, kanskje be for sjuke.... hos Tia Lipa blir grensene mine utvidet og troen min testet.