Det oppstod en feil i denne gadgeten

onsdag 20. oktober 2010

Kirkemøte for IECLB

I kveld tar jeg bussen til Foz do Iguacu for å delta på kirkemøtet til IECLB. Tema for kirkemøtet er det samme som årstema valgt for 2011: "Fred i Guds skaperverk"



Dette blir et spennende kirkemøtet fordi det nå skal være valg av ny kirkepresident. Walter Altmann går av etter to perioder og det er ganske åpnet mellom kandidatene som stiller til valg.

Ellers er det for FATEV's del særlig interessant hva som blir sagt og bestemt i forhold til kirkens utdannelsesinstitusjoner og veien til ordniasjon og tjeneste. Vi håper nok at kirken skal ta et større økonomisk ansvar for skolene og at kirkens opptaksprøver for kandidater til prestetjenste skal endres.


tirsdag 12. oktober 2010

Blogg om presidentvalget i Brasil

Jeg har funnet en blogg av Torkjell Leira som tar for seg valget i Brasil.
Torkjell presenterer seg som brasilentusiast, samfunnsgeograf, Amazonaskoordinator i Regnskogsfondet, capoeiratrener og musikkelsker.
Hvis noen har lyst på en grei oppdatering på norsk om valget, anbefaler jeg å ta en kikk på:

BrasiLeira - blogg om valget!

Nasjonal hellidag i Brasil

12. oktober er nasjonal helligdag i Brasil. I dag feires tre begivenheter. For det første er det barnas dag, for det andre ble Amerika oppdaget, men grunnen til at det er helligdag er fordi det er dagen til Brasils skytshelgen, Nossa Senhora de Conceição Aparecida.

I oktober 1717 dro de tre fiskerne Domingos Garcia, Felipe Pedroso og João Alves ut for å fiske i elva Paraíba. Etter mange timers arbeid og utallige forsøk, var de fremdeles uten fisk og i ferd med å gi opp. Så skjedde det at João Alves kastet garnet i elva, men den eneste fangsten han dro opp var en statue av Nossa Senhora de Conceição (Vår Frue av Unnfangelsen) hvor hodet manglet. Fiskerne gav Fruen tilnavnet ”Aparecida” slik at navnet meget passende ble ”Vår Frue av Unnfangelsen som viste seg”. Neste gang fiskerne kastet ut garnet kunne de også hale inn statuens hode, og i tillegg fikk de fisk i massevis! Dette var Jomfruens første mirakel. Historien forteller at Jomfruen har besvart mange bønner og utført utallige mirakler. Hun er kjent for sine uvanlige krefter og ble utropt til dronning av Brasil og landet offisielle skytshelgen i 1929 av pave Pius XI.

I dag oppbevares statuen i den enorme basilikaen Santuário Nacional de Nossa Senhora Aparecida i byen Aparecida i delstaten São Paulo. Helligdommen er den mest besøkte i Brasil og kan romme opp til 45 000 mennesker. Søndag 20. oktober 2002 mottok helligdommen 231 000 besøkende. Det er foreløpig dagsrekord. Men ifølge basilikaens hjemmeside øker antallet pilegrimer hvert år. Antallet i 2009 var på hele 9.554.485!

mandag 4. oktober 2010

Bibelskolen i Araçatuba

Den mobile bibelskolen i Araçatuba går mot slutten av sitt andre år. Mange av de unge lutherske menighetene i delstatene São Paulo og Mato Grosso har sendt elever til bibelskolen. Misjonær Wolker Thom som er ansvarlig koordinator for bibelskolen og leder for Missão Zero sitt arbeid i regionen, kan fortelle at bibelskolen fungerer som et fantastisk redskap til å utdanne og trene frivillige ledere for menighetene.

Her følger noen vitnesbyrd fra tre av elevene på bibelskolen:

Ø Bibelskolen har vært et sted for å lære, for å oppleve fellesskap og for å bygge opp et ekte og pålitelig trosliv” Ellen Santos – Araçatuba

Ø Bibelskolen motiverer oss til en vandring i tro og tjeneste” Odette – Santa Fé do Sul

Ø Bibelskolen har hjulpet meg til å få økt kunnskap. Men det beste er at det ikke bare blir med teorien, vi blir utfordret til å praktisere det vi lærer” Cleonice – Tres Lagoas

Bibelskolen i Araçatuba fortsetter i ett år til. Fremdeles gjenstår noen av modulene, og elevene ser fram til å kunne møtes til flere helgesamlinger med god undervisning og oppbyggelig fellesskap.



Jeg har veldig tro på dette prosjektet med den mobile bibelskolen! Det er flott at vi kan få den teologiske undervisningen ut til vanlig kirkemedlemmer og at bibelskolen kan arrangeres på ulike steder til ulike tider. Neste år har Missão Zero planer om å starte på en ny omgang med mobil bibelskole i misjonsområdet i Nordøst-Brasil. Siden bibelskolen først ble arrangerte i dette området i 2007-2008, har nye menigheter blitt til og de etablerte menighetene har vokst og fått nye medlemmer. Det vil si at behovet igjen er der for ledertrening og undervisning!

mandag 27. september 2010

Gledelige nyheter fra Rio Preto!

Nyhetene som kommer fra Tiago og menigheten i São José do Rio Preto, er veldig gledelige! I juni klarte menigheten å melde på 8 stk til en weekend som kalles ”Et møte med Gud”. Dette er weekender som arrangeres av et nettverk for evangelisering og menighetsplanting og fokuset er utfordrende evangelieforkynnelse, mulighet for forbønn og oppfordring om å ta et standpunkt for Jesus. Seks av de åtte som deltok sammen med Tiago hadde aldri besøkt kirken tidligere, og fem tok i løpet av helgen en avgjørelse om at de vil følge Jesus! I ettertid har Tiago jobbet for å følge opp de nye og hver enkelt har fått utnevnt en medvandrer som skal gå de første skrittene på trosveien sammen med dem.

18.-19. september arrangerte Tiago og menigheten for første gang ”Et møte med Gud”-weekend på egen hånd. De var veldig spente på hvordan det ville gå å arrangere et slikt evangelistisk program, men det ble noen fantastiske dager! Alt gikk bra og av åtte deltakere var fem nye! Tiago kan fortelle om sterke møter med Gud, om omvendelse, tilgivelse og helbredelse.

Hvis dere vil lese hva Tiago selv skriver om ”Et møte med Gud”-samlingene, kan dere gå inn på den engelske bloggen hans: http://frariopreto.blogspot.com.

Besøk av Sérgio Schaefer på FATEV!

Denne siste uken har vi hatt besøk av Sérgio Schaefer på FATEV. Jeg kan alltid merke på studentene når de har undervisning med Sérgio. Det er som han både provoserer, utfordrer og oppmuntrer dem på samme tid. De tar engasjerte med seg tema fra timene ut i korridorene og ned i kantinen, og de blir på ny minnet om hvorfor de bestemte seg for å studere teologi. Samtalene handler om misjon, om evangelisering og om å gjøre mennesker til disipler og Jesu etterfølgere. Vi trenger virkelig lærere som Sérgio! Han er fremdeles aktiv i sin tjeneste som landsevangelist og reiser Brasil på kryss og tvers med evangeliseringskampanjer og misjonskonferanser. Det er ikke få av studentene som kan fortelle at de kom til tro på Jesus eller bestemte seg for å studere teologi etter å ha hørt Sérgio forkynne. NMS har støttet arbeidet til Sérgio i mange år, og det er jeg utrolig glad for! Han har vel egentlig nådd pensjonsalder, men fremdeles bidrar han i kirkens misjonsarbeid på en enestående måte. Han har masse erfaring, er visjonær og har store forventninger til hva Gud vil gjøre gjennom studentene på FATEV. Sérgio har alltid gått sine egne veier. Det har nok ført til enkelte vanskeligheter underveis, men for studentene på FATEV er det ikke tvil om at Sérgio representerer en unik mulighet til å lære fra én som gjennom liv og praksis vet hva han snakker om!


Det var et friskt pust å få Sérgio på besøk. Vi merker at skoleåret går mot slutten og mange begynner å se fram til ferie og turer hjem. Men jeg tror vi alle fikk litt ny energi, og fremdeles har vi jo flere uker igjen med undervising, oppgavepresentasjoner og muntlige prøver. Det er nå studentene i 3. klasse begynner å bli nervøse! De skal ha ”skrekkuken” der de skal svare muntlig på spørsmål fra alle hoveddisipliner foran hele skolen. Det kan høres ille ut, men de får litt tid samme kveld til å forberede seg på tema og de går fram i grupper med ca. 5 studenter i hver gruppe. Sannheten er at de fleste synes denne uken i slutten av hvert skoleår er veldig spennende! 1. klassingene blir dypt imponerte, 2. klassingene begynner allerede å grue seg til deres tur, mens 3. klassingene kjemper seg gjennom uken og avslutter stolte og fornøyde med brede smil, fest og seiersbilder!

Ellers har vi mange studenter i 4. klasse som snart er ferdige og som vurderer hva de nå skal gjøre videre. Noen kommer til å melde seg på kirkens ordinasjonsprogram og kan se fram til et år med opptaksprøver og praksisperioder, mens andre vil studere videre eller ta en pause der de gjerne jobber som frivillige i en periode i en menighet eller i et misjonsprosjekt.

onsdag 22. september 2010

Et lite nyhetsglimt fra menighetsarbeidet i Santa Fé do Sul!

I menigheten i Santa Fé do Sul er det først og fremst bygging av nytt kirkehus som står på programmet disse månedene. Helt siden 2003 har menigheten drømt om å få et eget bygg, og nå er altså arbeidet i gang! Misjonær Hilton Henn sier at dette kirkebygget blir reist til Guds ære og lovprisning.

Grunnsteinen ble lagt under en flott markering på en kveldsgudstjeneste den 1. august 2010. I alt var 72 mennesker samlet på tomten til gudstjenestefeiring. De fleste av de oppmøtte var fra Santa Fé do Sul, men menigheten fikk også besøk av synodepresten og av representanter fra menigheter i regionen.

For noen ganske få dager siden fikk jeg en mail fra Hilton med nye bilder og oppdateringer fra byggearbeidet. Det går bra med konstruksjonen! På bildene kan vi se at mye har skjedd siden grunnsteinen ble lagt for ca to måneder siden, men likevel skulle nok Hilton ønske at arbeidet hadde gått enda fortere. Det er mange detaljer som skal huskes på og alt tar tid!

Menighetsrådet har bestemt seg for å bruke en byggestein som det tar lengre tid å legge, men som er mer økonomisk. Ellers har det særlig vært vanskelig å få tak i murere. Det er mangel på fagfolk innenfor bransjen og Hilton kan fortelle at de best kvalifiserte arbeiderne allerede er engasjerte i andre prosjekt.

Menigheten samles stadig og merker økt samhold og engasjement rundt det som er i ferd med å skje. Flere står på for å få inn mer midler som ganske sikkert vil trenges for å fullføre konstruksjonsarbeidet. Målet for menigheten er at det nye kirkehuset skal stå ferdig i desember.

Mange folk fra bydelen følger arbeidet med interesse og har også vist sin støtte og positive innstilling. Hilton ber oss være med å be for byggearbeidet, men fram for alt be om at Gud må legge flere mennesker til menigheten. Må det være vår bønn at kirkehuset blir fullsatt og at menigheten får være lys og Jesu vitne for beboerne i bydelen!

Et lite nyhetsglimt fra Marco Robinson sitt arbeid!

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.

2 Tim 1:7

Når jeg ber Marco Robinson fra hovedkontoret til Missão Zero fortelle litt om sitt arbeid, begynner han med å sitere dette bibelverset. Han henviser til presidentvalget som skal avholdes den første helgen i oktober. Må Gud gi det brasilianske folk, og særlig den kristne delen av befolkningen, visdom til å velge gode ledere for landet. Marco er opptatt av kallet vi har fått fra Herren til å vitne om de gode nyhetene; om frelsens mulighet i Jesus Kristus. Videre legger han vekt på ansvaret vi kristne har i forhold til samfunnet vi lever i. Det er vår oppgave å være lys og salt i denne verden.

Marco har ansvar for å følge opp Missão Zeros mange givere og støttespillere. I 2010 hadde han lagt opp til et tøft program med mye reising og besøk til alle misjonsvenneråd rundt om i landet. Dette programmet ble brått avbrutt da Marco i vår fikk beskjed om at legene hadde funnet en svulst i nyren hans. Heldigvis fikk han rask og god behandling. En vellykket operasjon fjernet svulsten og i dag er Marco tilbake på kontoret. Han gleder seg over muligheten til å få flere gode år sammen med familie og venner, og særlig stas er det at det første barnebarnet akkurat er født!

Før og etter sykdomsperioden har Marco likevel nådd å gjennomføre noen besøk til menigheter og misjonsvenneråd. Han ser at det er viktig med personlige besøk og at dette styrker og motiverer menighetene i deres misjonsengasjement. Det skjer også en stadig utbytting i menighetene av prester og menighetsråd og derfor er det avgjørende å holde kontakten oppe og sikre et fortsatt godt samarbeid.

Foruten om at Marco selv reiser på besøk, organiserer han kontakten og informasjon mellom givermenighetene og misjonærer og misjonsprosjekt. Til nå i år har over 15 misjonsvenneråd mottatt misjonærbesøk. Responsen lar ikke vente på seg! Missão Zero mottar positive tilbakemeldinger og merker også at viljen til å påta seg økonomiske forpliktelser øker betraktelig. Fram mot jul har Marco tilrettelagt for enda flere misjonærbesøk og noen menigheter skal arrangere større misjonskonferanser i samarbeid med misjonærer fra Missão Zero.

Landsevangelist Sérgio Schaefer og Marco jobber godt sammen. Først drar Sérgio av gårde på evangeliseringskampanjer og mobiliserer til misjonsengasjement, og så følger Marco opp gjennom å danne nye misjonsvenneråd og få plass konkrete avtaler for samarbeid. Det er viktig for Missão Zero å spille på lag med de etablerte menighetene. Misjonsengasjementet og ansvaret for misjonærene må springe ut fra menighetene. Dette skjer i stadig større grad i den lutherske kirken i Brasil. Nå drives det misjonsarbeid både sør og nord i landet og for bare noen uker siden ble det første ekteparet misjonærer sendt ut over landets grenser. Maicon og Carol reiste d. 15. sep. til Norge for å jobbe som misjonærer i Oslo.

Marco gjør jobben sin med støtte fra NMS. Han takker for godt samarbeid!

tirsdag 21. september 2010

Et lite nyhetsglimt fra Gravatá!

Jeg har nettopp vært i kontakt med Davi i Gravatá og fått høre litt ferske nyheter fra dagsenteret og fra arbeidet i menigheten. Davi begynner med å fortelle om sin begeistring over å få jobbe i Gravatá. Selv om det er mange utfordringer, er gledene flere!

Dagsenteret jobber ut fra filosofien om at en lærer og utvikler seg gjennom å leke. I dag tar senteret i mot 60 barn fra 2-6 år, 60 barn fra 7-13 år, i tillegg kommer oppfølgingen av barnas familier og månedlige verksteder/kurs for ca 25 ungdommer.

Davi har stått i spissen for opprette en støttegruppe for dagsenteret bestående av folk i bydelen. Målsettingen for gruppen er å samle inn penger til å bygge en stor hall som kan brukes til leker, aktiviteter og ulike verksted. Hvis de lokalt klarer å samle inn ca 14 000 kr, har de løfter om å motta det samme beløpet i støtte. Innsamlingsgruppen håper å nå sitt mål innen utgangen av november. Prosjektet har skapt stort engasjement i bydelen!

Et annet stort prosjekt som pågår, er at de har fått godkjennelse til å åpne et kommunikasjonssenter. Det skal være et sted med ca 10 datamaskiner, internett og annet IT-utstyr som hele bydelen, men særlig ungdommene, kan ha glede av. Senteret skal ha åpent seks timer daglig og vil bli ledet av to ivrige ungdommer.

Davi er flink til å spille på lag med lokale myndigheter, firma og ideelle organisasjoner. Både den store hallen og dette kommunikasjonssenteret, har han fått øremerkede midler til. Han har også klart gjennom et statlig program, å få ukentlige rasjoner med frukt og grønnsaker som blir fordelt blant de fattigste familiene i bydelen. Det er fantastisk flott at ca 140 familier hver uke kan hente hjem sunne og gode matvarer!

Det diakonale prosjektet i Gravatá har en flott gjeng av ansatte og i tillegg mange gode støttespillere i lokalsamfunnet, men Davi er bekymret for framtiden. Selv om han klarer å få inn midler til spesielle prosjekt, er det vanskeligere å få folk til å støtte den daglige driften. Davi er takknemlig for støtten fra NMS! Han gleder seg over at NMS ser verdien av dagsenteret, men også av menigheten som har vokst fram parallelt med det diakonale arbeidet. Nå på søndag, d. 19. september, ble to jenter døpt og tatt opp i menigheten. Det var andre gangen at den unge menigheten i Gravatá feirer dåp. Davi er svært fornøyd med at flere engasjerer seg i menigheten og merker også at et ungt lederskap begynner å spire fram.

Jeg håper at dere vil være med å takke Gud for alle velsignelser og gode ting som har skjedd i Gravatá, men at vi også kan legge fram for Gud alle barna, deres familier, ungdommene, de ansatte på dagsenteret, menigheten, og ikke minst Davi og hans familie!

søndag 12. september 2010

To sterke opplevelser fra kveldens gudstjeneste.

I kveld hadde vi gudstjeneste med misjonærutsendelse i sentrumskirken i Curitiba. Det var sterkt å være vitne til at en brasiliansk menighet snakker om Norge som misjonsmark og nå sender ut et ungt ektepar som misjonærer til Oslo.

Men før vi kom så langt som til selve utsendelsen, skjedde det noe uventet i gudstjenesten som berørte oss alle. Under lovsangen kom det inn en farget mann fra gata. Han var sannsynligvis litt beruset, men oppførte seg rolig. Forsiktig gikk han opp midtgangen fram til alteret og stilte seg opp rett foran lovsangsteamet. Der stod han under flere sanger helt til han fant det for godt å sette seg ned på en av de fremste benkeradene. Forsamlingen fulgte med og flere var nok litt spente på hvordan situasjonen ville utvikle seg. Den siste lovsangen hadde en flott tekst som handler om at vi retter all vår takk og lovsang mot den eneste som er verdig til å ta imot, nemlig vår himmelske konge. Vi ærer Jesu navn og overgir oss ved hans føtter; vi gir oss helt hen til han som er vår Herre og Gud. Sangen gjorde tydelig inntrykk på vår fargede gjest som på ny gikk ut i midtgangen og nå knelte ned framme ved alteret. Slik lå han en stund alene, helt til ei jente i menigheten også gikk fram og knelte ned ved hans side. Lovsangen tok slutt og presten gikk fram til mikrofonen. Han sa ganske kort at Gud taler til oss og berører oss på forskjellige måter, og noen ganger overrasker han oss med sitt nærvær og sin ledelse. Lovsangsteamet ble invitert til å synge siste sang en gang til og menigheten ble invitert til å komme fram til Herrens alter. Alle som kjente behov for å overgi sitt liv i Jesu hender og søke trøst og tilflukt ved Jesu kors, kunne komme fram. Sjelden har jeg sett en slik respons, folk strømmet til! Presten nådde så vidt å fullføre setningen før gamle og unge begynte å vandre framover i kirken; det ble fullt foran alteret og det ble fullt nedover midtgangen. Folk lå på kne og la i stillhet fram for Gud det hver enkelt hadde på hjertet. Det ble en spesiell opplevelse. Tårene rant hos mange. Gud vet hva vi trenger og evner å nå direkte inn i livet vårt, og noen ganger bruker han en forbipasserende uteligger for å vise vei. Så godt det var å skimte uteliggerens ydmyke møte med en himmelsk og nådig Far, og så godt det var for oss alle å få legge vårt vante mønster litt til side og få knele ned for Jesu føtter. Det var et hellig øyeblikk.


Det siste som skjedde i gudstjenesten var utsendelsen av Maicon og Carol. Hele gudstjenesten handlet om misjon og Maicons far talte ut fra lignelsen om den bortkomne sønn. En setning som jeg bet meg merke i, var denne: ”Vi engasjerer oss i misjon for å se Gud smile”. Gud smiler når et bortkomment barn vender om og kommer hjem igjen. Han står med åpne armer og gleder seg over å se barnet komme. Misjon handler om å hjelpe mennesker til å finne veien tilbake til Far; misjon handler om å se vår himmelske Far smile. Jesu verdensvide kirke har mottatt misjonsoppdraget. Maicon sa det på en fin måte – ”det er vi som menighet som reiser til Norge for å ta del i Guds misjon der, vi har fått og tatt i mot kallet, det er sentrumskirken i Curitiba som strekker sin arm ut enda litt lengre slik at den når helt til Norge og til menneskene i Oslo by”.

Jeg tror tiden er moden for at vi tar imot misjonærer fra våre søsterkirker i Norge. Vi er én kirke og én kropp og vi har mye å tilføye og lære av hverandre. På onsdag reiser Maicon og Carol til Norge. De skal bo i Oslo og jobbe i den internasjonale kirken i Oslo + i en vanlig norsk luthersk menighet. I første omgang reiser de for ett år, men vi ber og vil jobbe for at tiden kan forlenges. Jeg synes det er flott å høre to unge brasilianere snakke om Norge med så mye omsorg, kjærlighet og bekymring. Maicon og Carol kjenner seg kallet av Gud til å vitne om Guds frelse for det norske folk. De er villige til å tilbringe flere år langt borte fra hjem og familier for bidra til at norske bortkomne sønner og døtre skal finne veien til Far. All takk til Gud!

onsdag 28. juli 2010

Fantasifest på FATEV

Nå har vi hatt vinterferie på FATEV. Men før ferien, fredag 25.juni, hadde vi stor FANTASIFEST! Studentrådet hadde planlagt denne festen i lengre tid og alle studentene hjalp til med å få inn penger gjennom å jobbe i skolens kantine.

Festen var gratis for alle studenter og ansatte – og menyen var ikke dårlig! Det ble servert grillet kjøtt i garasjen med brød, potetsalat og grønnsakssalat. Vi var ca 80 stk og klarte å spise opp nesten alle de 40 kg kjøtt som var kjøpt inn.


Alle måtte kle seg ut og kreativiteten var stor! Kveldens konge og dronning ble kåret og vi hadde ringdans, leker og avslutning ute rundt bålet. Det var en kjempefin kveld og en bra semesteravslutning!


lørdag 12. juni 2010

Nasjonalt treff for teologistudenter

Det første nasjonale treffet for teologistudenter tilknyttet den lutherske kirken i Brasil (IECLB) ble arrangert 5.-6. juni. En fullastet buss kom fra kirkens tradisjonelle presteskole, EST, helt sør i landet, og vi på FATEV stilte opp med omtrent like mange. Treffet ble holdt i São Bento do Sul, i lokalene til kirkens tredje presteskole, FLT. Til sammen var det rundt 150 studenter, pluss lærere og representanter fra kirkeledelsen.

Det var knyttet mye spenning til dette arrangementet. Hver skole har jo sin profil og representerer ulike teologiske strømninger. Det har ikke alltid vært like god relasjon mellom skolene, og blant studentene kan en plukke opp både rykter og fordommer. Noen går for å være pietistiske, andre er bare opptatte av liturgier og tradisjoner. Noen holder ikke høyt nok faglig nivå, mens andre er liberale og uten syn for misjon. Jeg merket på studentene fra FATEV at de var spente, men også at de dro til treffet med et ekte ønske om å bli kjent med studenter fra de andre skolene.

Temaet for studenttreffet var “Kallet til kirkelig tjeneste”. Det var tydelig at temaet engasjerte og opptok alle studentene likt, på tvers av de tre skolene. Jeg tror studentene etter hvert oppdaget at de har mye til felles og at de deler mange av de samme spørsmålene og utfordringene. Det var flott å ha med representanter også fra kirkeledelsen. Studentene fikk gitt uttrykk for sine tanker både om teologistudiet og om kirkens tjenesteordning, og IECLB fikk sagt noe om kirkens behov og visjoner for tiden framover. På programmet var det satt av tid til å bli kjent gjennom leker, sportslige aktiviteter og gruppesamlinger. Hver skole hadde også ansvar for enten en morgen- eller en kveldssamling. Det kom tydelig fram at det finnes reelle forskjeller mellom skolene. Særlig merkbart ble dette gjennom formene studentene velger når de skal uttrykke sin tro, men også gjennom syn og meninger presentert under debattene. Likevel rådde det en god og vennskaplig tone over treffet. De aller fleste kom med en åpen holdning og med et håp om at treffet skulle bidra til å bygge relasjoner og rive ned falske forestillinger.

Evalueringene fra studentene på FATEV har vært veldig positive, og de siste dagene har jeg hørt rykter om at det allerede pågår planer om en større fotballturnering for kirkens teologistudenter. Kirkeledelsen var også godt fornøyd med treffet og signaliserer at dette kan bli en årlig begivenhet. Det er positivt at disse studentene møtes og blir kjente med hverandre allerede nå. Om ikke så mange år skal mange av dem ut i tjeneste og jobbe som kolleger i samme kirke, da kan det komme godt med at kontakten allerede er etablert og noen av fordommene borte.