Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 26. april 2007

CPM

Her er CPM!
(Centro de Pastoral e Missão)
CPM er et senter som inneholder blant annet Missão Zero og Movimento Encontrão sine hovedkontor og Fatev (Faculdade de Teologia Evangélica), skolen jeg jobber på.



Her ser dere 1.klassingene!

mandag 23. april 2007

Dagstur ned Graciosa til Antonina og Morretes!

Det er fremdeles kjempefint vær her i Curitiba. Høsten drøyer med å komme og mange snakker om at vinteren ikke vil slå skikkelig til før i september, altså to-tre mnd etter normalt.
Det er jeg veldig fornøyd med!! Storkoser meg med blå himmel, sol og varme:)
På lørdag våknet jeg til nok en nydelig dag og fikk lyst til å dra ut av byen og se noe nytt. Rebecca, Renata og Fausto var sporty og klare på få minutts varsel og så drog vi avgårde i min lille, søte Fiat. Først styrte vi litt på for å finne rette veien ut av byen. Vi vil finne den gamle veien, Graciosa, som er kjent for sin vakre natur og bratte svinger. Vi fant den til slutt og stoppet på toppen for å ta bilder og se på utkikken.

Fausto, Renata og Rebecca.

Her er vi kommet fram til Antonina. En liten, sjarmerende by ved kysten av Paraná.


Det ble varmt!! Vi søkte tilflukt i en bank med air condition:)
Fausto fant den beste plassen og var vanskelig å få med ut igjen.




Morretes er også en nydelig liten by, men da vi kom dit var jeg så varm og sliten at jeg glemte å ta bilder:( Det får komme senere! Det eneste bilde er fra denne restauranten der vi endelig fant toalett, is og vann. Vi hadde en kjempefin tur! På hjemveien hadde vi tenkt å kjøre motorvei, men fant den ikke(!) og havnet på ny på Graciosa:) Men det var en fin opplevelse å kjøre den snirklete, bratte veien oppover også!

søndag 15. april 2007

Misjonskonferanse

"Og han sa til dem:
Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt!"

Mark.16,15


I helgå har me hatt misjonskonferanse i sentrumskjerkå (Igreja Redentor). Den kjente evangelisten, Sérgio Schaefer, var hovedtalar. Han é selve initiativtakaren og grunnleggaren te Missão Zero (Nullmisjonen). I mange år har han nå jobba som omreisande evangelist, nåke han virkelig har nådegave te! Dessuten besøke han tradisjonelle lutherske menighetar og prøve å motivera folk te misjon, både der de sjøl bor og andre steder lengre vekke.
Sérgio é en opplevelse å hørra!
Han é ein drømmar og våge å tenka og tala stort.
Mange kjente seg utfordra te å leva som misjonærar i kvardagen, og nåken kjente på et spesielt kall te å bryta opp og reisa te nye steder.

Men, eg hørte ikkje Sérgio! Eg var nemlig invitert te å vera med på ungane sin misjonskonferanse. Me møttes for oss sjøl te eget program både fredag, lørdag og søndag. Kanskje kjenne nåken te bokå uten ord og uten figurar?
Eg fekk i oppgava å fortelle ein fortelling om en liten meksikansk gutt som hette Samuelito. Han jobbe som skopussar for å tjena penger for å ein dag kunna dra inn te den store byen og gå på skole. Ein dag han satt utenfor ein resturant og pussa sko, kom han i prat med en misjonær. Misjonæren viste Samuelito bokå uten ord og uten figurar. Bokå fortelle samme historie som Bibelen, men é spesielt laga for dei som ennå ikkje kan lesa.
Den førsta sidå é gullfarga og minne oss om himmelen som har gater av gull. Himmelen é et fantastisk sted kor alle har det godt og det ikkje finnes noe ondskap. Gud vil at alle ein dag skal komma te himmelen!
Den nesta sidå é svart og minne oss om synden. Alle mennesker gjør ting som ikkje bra og som Gud ikkje like. Gud tillate ikkje synd i himmelen. Ingen som har synd i hjerta kan komme inn i Guds rike. Men Gud vil jo at me skal komme te himmelen!
Derfor é den nesta sidå rød. Den skal minna oss om Jesu blod. Jesus kom te jordå, døde for oss på korset og stod opp igjen. Hvis me åpne hjerta vårt for Jesus, tilgir han oss alle syndene og me blir medlemmer av Guds familie. Og når me é medlemmer av Guds familie, é det klart at me kan få komma te himmelen.
Den nesta sidå é kvit. Den fortelle om hjertene våre itte at Jesus har gjort oss reine. Jesus tar vekk all den svarte synden, og gjør oss kvite og rettferdige for Gud. Alt detta gjør Jesus for oss dersom me vil ta imot Han!
Og så komme den sista sidå, den é grønn og minne oss om livet som kristne. I Jesus kan me voksa, læra, tjena Han og bera frukt. Jesus vil bruka oss sånn at flere mennesker kan bli kjent med han og få komma te himmelen.

Samuelito fekk oppleva mange under! Først tok han sjøl imot Jesus, så gjorde morå og lillesøsterå det samme og te slutt tok også faren imot Jesus. På den måten blei heile familien Guds barn og sammen skal de dra te himmelen ein dag og bo der alt é godt og gatene é av gull. Og Samuelito fekk ennå et ønske oppfylt: det blei bygd en skole i landsbyen hans! I det heila tatt ende fortellingen riktig så bra:)

Kvar dag sang me lovsanger med ungane, ba "popcorn"-bønn, hadde en aktivitet, spiste noe godt og hørte om Samuelito. På avslutningsgudstjenesten søndagkveld hadde me en egen presentasjon for de vokse. Me fortalte om ka me hadde gjort og lært og sang en sang med kjekke bevegelsar.
Det var ei ganske slitsom helg, men fin!! Kjekt å få kontakt med ungane og kjekt å bli bedre kjent med menigheten. Men søndagkveld var eg sliten... -og då rote eg sånn med språket! Itte ei stund var det ei jenta på ca 3 år som rekte opp hånda: "koffer snakke du så mye feil? -du snakke rart!" "Men klare du å forstå meg?" "Nei..."
Festelig:) Men, eg prøve nå..

fredag 6. april 2007

Tur til Santa Catarina- et paradis!

Eg har altså vært på tur te Santa Catarina. Det é nabostaten te Paraná kor eg bor. Ikkje langt, bare et par timar med bil så komme eg rett te paradis! -for jammen é Santa Catarina fint! Det var en veldig positiv overraskelse. Håpe eg klare å benytta meg av alle de fine strendene og øyene som ligge i dagstur-avstand fra Curitiba!






Skal eg gi opp blogging eller gi det et ærlig forsøk?

Jaha, då har det gått øve to månedar siden første og eneste innslag på denne bloggen. Eg har lurt skikkelig i det sista på om eg bare skal kutta det ut eller forsøka å følga opp.. Men så e det så mange i Norge som ittelyse en blogg så nå har eg bestemt meg for å forsøka.
Det é litt vanskelig å vita ka eg egentlig skal skriva for det har skjedd så mye dei sist
e to månedane. Kor begynne eg?
Kanskje fra begynnelsen? Eg reiste altså fra Norge 2.februar og kom fram til Curitiba samme kveld. Den første tida bodde eg på skolen i en leilighet for lærere som komme fra andre steder for å forelese. Egentlig en grei, liten leilighet og en fine plass å vera i starten. Men eg gjekk ganske fort i gang med å leita itte leilighet. Eg øvevant min telefonskrekk og ringte rundt, hente nøklar og såg på en god del leilighetar. Heldigvis kjenne eg jo denna byen litt fra før, så eg visste sånn ca kor eg ville bo.



Det tok ei ukes tid og så dukka den perfekte leiligheten opp akkurat der eg helst ville bo! Tre soverom, to bad, stua, kjøkken, vaskerom og en liten terrasse. Eg bor nå i 6.etg, har fin utsikt og garasjeplass i kjellaren. Finfint!! Stedet é sentralt både i forhold te skole og sentrum, og dessuten é det lett å komma seg herte med buss, så då får eg forhåpentligvis en del besøk og!
Eg prøve å legga ut noen bilder så får dokker se kossen eg bor. Rart å begynna fra null når det gjelde møbler og utstyr, men nå é det mesta på plass.

Ellers, for å oppsummera litt, så har eg vært på Encontrão Nacional (nasjonalt stormøte), på weekend med 1. og 4. klasse og på tur te Santa Catarina med Fausto (god kamerat fra skolen som også har vært i Norge).

Eg kjøre rundt i en liten Fiat Palio, 2006-modell. I begynnelsen var det en skikkelig utfordring å kjøra her, men nå é eg blitt så flinke! Begynne liksom å forstå opplegget nå, forstår når det e forkjørsvei, når eg har vikeplikt og kor bare bussar får kjøra (og ikkje eg!). Eg har kjørt meg vill noen ganger, så vidt dunka borti en bil (gjekk heldigvis bra) og andre har en tendens te å tuta på meg (forstår ikkje koffer?). Men eg é ikkje lettskremt:) Lure på kossen pappa vil takla å sitta på med meg når han komme om noen månedar?? Ein ting har eg lært her; du må ikkje nøla! Kjør på, så går det bra;)

Te slutt må eg nesten skriva litt om jobben og, det é jo pga den eg é her. Det é flott å få vera på CPM og jobba på Fatev. Masse kjekke, flotte ungdommar og en fine lærerstab. Eg har ikkje så mye undervisning detta året, men har fått prøvd meg litt og det var kjekt! Men hovedoppgavå mi é å vera studentprest og miljøarbeider. Det é litt av en utfordring og eg jobbe litt med å finna ut kossen eg egentlig skal vera det. Problemet é at studentane har det veldig travelt, de jobbe, studere og har praksis, så når skal eg egentlig få treffa de? På skolen om kvelden har de bare 20 min pause, det é litt lite tid te å bli kjent og få te en samtale. Men eg kan i alle fall de fleste navnene nå og har tenkt å prøva å besøka heile gjengen hjemma så eg får sett kor de bor og mulighet te å prata litt med de. Og så skal eg setta av faste tider der eg é å treffa på skolen, så kan de oppsøka meg der dersom det é noe de vil snakka om eller trenge hjelp te.

Eg føle nok at eg é heilt i startfasen når det gjelde jobben ennå, men det é jo meningen og. Eg har bare vært her i to månedar og skal prioritera å jobba med språket nå i starten. 6 timar i ukå studere eg portugisisk på universitetet, det é kjekt!!

Nå har eg jammen skreve en god del! Kunne nok skreve mye mer, men é redd det kan bli veldig langtekkelig.

Eg har det fint!! Stadig é det nordmenn innom, det é koselig!