Det oppstod en feil i denne gadgeten

søndag 30. august 2009

Jenter på tur!

Endelig begynner vi å merke at sommeren er på vei i Curitiba! Denne helgen har vi hatt strålende vær. Det har vært mulig å gå med t-skjorte både inne og ute, og jeg kunne pakke vekk den ekstra dyna og de tjukke teppene jeg har gjemt meg under de siste månedene.


I går kveld kjente jeg at det hadde vært herlig å komme seg litt ut av byen. Selv om Curitiba har mange fine parker og er flott pyntet med blomster og trær, blir jeg av og til litt lei av høye hus, trafikkerte gater og travle mennesker. Så jeg tok kontakt med mine herlig naboer i 1. etg og spurte om de ville bli med på en liten dagstur, og det ville de! Så ringte vi til Marilia, og hun sa også ja med en gang.


Så i dag har vi vært på tur! Vi kjørte den gamle brosteinsbelagte veien "Estrada da Graciosa" ned til Morretes og Antonina, to veldig koselig byer som ligger nede ved kysten av Paraná. Jeg har tatt denne turen noen ganger nå, men det er så fint at jeg har ikke noe i mot å gjenta turen sammen med tre gode venninner! :)


Vi spiste selvsagt "barreado" som er den lokale spesialiteten, og kombinerte med havets frukter. Kombinasjonen av kjøtt kokt i jerngryte i 24 timer, blandet ut med manjokmel og servert med frityrstekt banan og fisk, reker og krabbe virker kanskje litt rar, men det er kjempegodt!


Det var godt å se havet igjen! Og det var herlig å kjøre gjennom Atlanterhavsregnskogen, gå i koselige gater, kikke i alt-mulig-butikker, vasse i elva og spise hjemmelaget avokadois! Og så var det veldig fint å tilbringe en lang og god søndag sammen med tre utrolig flotte jenter:)

Obrigada Elaine, Lydia e Marilia por um dia muito gostoso!


















tirsdag 25. august 2009

Chá de panela!

Nå er det bryllupstid på FATEV! Dette året er virkelig året for brylluper. Vi hadde allerede noen i begynnelsen av året, og nå kommer neste pulje. Jeg har funnet ut at jeg skal i 5 bryllup på under to måneder, 4 her i Brasil og 1 i Norge.

De fleste bryllupene her i Brasil er studenter som gifter seg med studenter. Noen skal ha både vielse og fest her på skolen, mens andre blir viet i kirkene der de har praksisplass.

En tradisjon her i Brasil er å arrangere "Chá de panela" for brudeparet et par uker før bryllupet. På norsk ville vi kanskje sagt "gryte-te-selskap". Det er ikke te som serveres i gryte, men et teselskap der brudeparet får masse småting til kjøkkenet som gave, f.eks en ause, et par grytekluter, en visp, et skjærebrett osv.

På søndag var jeg i "Chá de panela" til Vaninha og Dione. Begge to holder på å avslutte studiene sine på FATEV. Dione er nesten ferdig, mens Vaninha har ett år igjen. Det er to flotte studenter som jeg har hatt masse med å gjøre.
Gaveutdelingen skjer på den måten at brudeparet får kjenne på pakken og må gjette hva som er inni. Gjetter de feil, får den som har gitt gaven velge et plagg fra en stor kleshaug som paret må ta på seg. Gjetter de rett, får paret velge et plagg som giveren må ta på seg. Vi som gir gaver risikerer altså bare å måtte ta på oss ett ekstra plagg, mens brudeparet kan bli ganske så flott oppkledde etterhvert! Det var sikkert over 30 gjester, og derfor også over 30 gaver!

Her ser dere brudeparet! De ble riktig så fine!

søndag 16. august 2009

Modul om Timoteusbrevene

Denne uken skal jeg ha undervisning for 1. klasse om Timoteusbrevene. Jeg har ikke hatt denne modulen før og har brukt mye tid de siste ukene på å forberede meg. Det er alltid litt slitsomt å ha en modul for første gang, men det er utrolig lærerikt!

Paulus er veldig opptatt av lærespørsmål i disse brevene. Igjen og igjen advarer han mot dem som forkynner en annen lære og han ber Timoteus om å holde seg vekke fra dem. De som lurer andre og fører folk på avveie, lurer egentlig seg selv og vil selv havne på avveie. Det vil altså si bort fra Jesus og den veien som fører til liv og frelse.

I stedet skal Timoteus holde fast på det han har lært og fått overlevert både av Paulus, men også av sin mor og bestemor. Timoteus har fått opplæring i de gamle Skriftene og nettopp de peker fram mot Jesus og fører til frelse. Paulus understreker i disse brevene viktigheten av å holde fast på Guds Ord. Mot slutten av sitt andre brev sier han til Timoteus: "Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus" (2 Tm 3:14-15.




Ett av de mest kjente versene fra Timoteusbrevene må være 2 Tm 3:16. Bibelen er skrevet av mennesker, men den er inspirert eller innåndet av Gud!


"Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd."

Paulus er fange i Roma når han skriver sitt siste brev til Timoteus. Framtidsutsiktene virker mørke og apostelen ser for seg at han snart kommer til å dø som martyr. Men han kan se tilbake på livet sitt med glede og takknemlighet! Helt siden Jesus viste seg for ham på veien til Damaskus har han tjent Gud og dedikert seg helt til den oppgaven han ble kalt til. Han har opplevd forfølgelse, sykdom, smerte og tortur, men med Guds hjelp har han fullført løpet og bevart troen. Nå ser han med forventning fram mot det som skal komme. Han er sikker på at rettferdighetens krans ligger klar for ham, og Jesus selv skal krone ham!

"For nå blir jeg ofret, og tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme." 2 Tm 4:6-8

onsdag 5. august 2009

I skytteltrafikk til flyplassen

I dag har jeg vært på flyplassen igjen. Det pleier å bli en del tur ut til flyplassen på denne tiden av året. Det er nemlig nå at vi tar i mot ungdommene som har vært i Norge eller England på utveksling, samtidig som vi sender av gårde neste kull. For en ungdom fra Brasil er det veldig spesielt å få et utvekslingsopphold i Europa. Flere av dem må skaffe seg pass for første gang og det kribler litt i magen med tanke på å reise med fly og dra ut forbi Brasils grenser.



Denne høsten sender vi av gårde et rekordstort kull med ungdommer, og alle sammen skal delta på et eller annet utvekslingsprogram i regi av NMS. Fire skal til England og delta i Uturn, to skal til Hald Internasjonale Senter og én har blitt tatt opp som student ved masterstudiet på Misjonshøgskolen.

Jeg var selv ettåring for NMS i Brasil for 10 år siden. Det var et utrolig flott år, og dessuten et år som førte meg videre til teologistudiet på MHS og så til presteordinasjon og misjonærutsendelse. Det kan skje mye i løpet av et år som ettåring. I tillegg til at en reiser ut i verden som ung disippel, er det også et retningsgivende år for hva en velger å gjøre videre.


I går kveld hadde vi en liten samling med noen av ungdommene fra Uturn. Elaine og Lydia var de første brasilianske ungdommene som deltok i dette programmet, og nå er det akkurat et år siden de kom tilbake fra England. Det var spennende å høre dem fortelle om sine erfaringer. Begge var enige om at året hadde vært veldig bra, men de kunne likevel fortelle om to svært forskjellige år med ulike erfaringer og lærdommer. Lydia har omtrent bare positive minner. Hun trivdes med arbeidet på en måte hun ikke hadde kunne forestille seg på forhånd. Det er ikke tvil om at Lydia opplevde et sterkt misjonskall i England, et kall som siden har ført henne til Curitiba og til teologistudiet på FATEV. Elaine kan også fortelle om et flott år, men samtidig om et vanskelig år. Hun slet med språket og klandret seg selv for at hun ikke klarte å gjøre så mye som hun gjerne ville. Men Gud lærte henne noe viktig i løpet av året i England som hun tar med seg videre, nemlig at hennes verdi som kristen ikke først og fremst ligger i alt det hun gjør og bidrar med. Hun er elsket av Gud akkurat slik hun er, og det er framfor alt hvem hun er i Kristus som gjør henne til et vitne om Gud.
(Dette innlegget kommer også i Misjonstidende)