mandag 30. januar 2012

På kryss og tvers i Nordøst-Brasil


Det teologiske fakultet FATEV ligger i Curitiba i Sør-Brasil, men vi har flere studenter fra innlandet av Nordøst-Brasil. Avstanden disse studentene har reist for å studere tilsvarer omtrent hele Norge på langs, og den kulturelle avstanden er vel så stor som den geografiske.
Misjonsorganisasjonen Missão Zero har i en rekke år plantet menigheter i dette området og flere tidligere FATEV-studenter er sendt nordover som misjonærer. Min mann og jeg har nettopp fått erfare den nordøstlige virkeligheten på kroppen. Vi reiste med fly til kystbyen Recife og dro derfra innover i landet med buss. 
Lívia og Felipe
Ett av høydepunktene på reisen for meg var å se flere av mine tidligere FATEV-studenter aktive i misjonstjeneste. Jeg vil særlige nevne Lívia og Felipe. De er begge i slutten av 20-årene og møttes på FATEV. For et halvt år siden reiste de ut som misjonærer for Missão Zero. De første månedene jobbet de sammen med et annet misjonærektepar, men allerede etter kort tid ble de bedt om å overta ansvaret for en menighet i byen Ouricuri-PE. Denne menigheten ble plantet i 2005 og arbeidet har vært utfordrende helt fra starten. Det er en liten, fattig by med store sosiale problemer. Det store flertallet er folketradisjonelle katolikker med mye overtro og helgendyrkelse.
Husbesøk
Lívia og Felipe bor i bakerste del av et hus hvor garasjen og de fremste rommene brukes til gudstjenester og møter. På søndagsgudstjenestene samles ca. 20-30 deltakere, alle kvinner og barn. Det er en stor utfordring å få med hele familier. Brennevinen er billig og har dessverre godt tak på mange menn. Heldigvis møter Lívia og Felipe situasjonen i menigheten med engasjement, kjærlighet og optimisme.  De har planer for månedene og årene som kommer og vil blant annet satse på flere møter i hjemmene og mye husbesøk. Dessuten har de et prekensted i en naboby som de besøker en gang i uken.
Gudstjeneste i dette lille utkantstedet, Barra de São Pedro
Vi fikk være med på gudstjeneste i dette lille utkantstedet, Barra de São Pedro. Det tok oss ca. én time å komme fram, særlig de siste 12 km på grusvei med spisse steiner og dype hull gikk langsomt. I Barra de São Pedro bor det omlag 5000 mennesker. Mange bor i enkle leirehus uten innlagt strøm og vann. Vi fikk være med på husbesøk, men det var ikke alle steder at det var praktisk mulig for oss alle å komme innenfor.
Dyktige formidlere
Gudstjenesten minnet mest om et barnemøte med 3 voksne deltakere og 27 barn. Felipe ledet lovsangen og barna sang med av full røst. De måtte selvsagt opp å stå og klappet og danset og laget bevegelser. Lívia er en dyktig forteller og hadde barna helt med seg inn i bibelhistorien. Til slutt fikk barna tegne mens de voksne satte seg ned til en samtale med Felipe.
Det var virkelig flott å se dette unge misjonærparet i aksjon! Forholdene de nå lever under er totalt annerledes enn det de er vant til, men det var ønsket om å tjene Gud hvor hen det trengs som førte dem til FATEV. Nå har tjenesten startet og de får oppleve misjonærlivet med alle sine gleder og bekymringer. Vi forlot Ouricuri med en sterk glede over arbeidet som drives blant disse fattigste og svakeste i Brasil, men også med et forsterket forbønnsemne på hjertet.

Ingen kommentarer: