Piknik med FATEV

Været i Curitiba er nydelig! Vi har hatt rundt 30 grader og sol i lang tid nå, det blir nesten for varmt. Men det er perfekt vær til en piknik!! På søndag arrangerte elevene i 2. og 3. klasse velkomst-piknik for de nye elevene. Vi møttes i en liten park bare noen minutter fra skolen og la ut tepper på gresset. Mange hadde tatt med et fat med kaker, små sandwich, kjeks, fruktsalat osv. Alt ble satt fram og alle delte med alle. Ellers gikk tiden til å spille kubb, basket, fotball og kort. Noen tok fram gitaren og stemte i en sang. En herlig søndag med studentene!  

 

Vil du se hvordan vi hadde det i Ituporanga under karnevalet?

Video fra Nasjonalt Stormøte - klikk her!

Noen bilder fra Nasjonalt Stormøte

Karneval og nasjonalt stormøte

I alle store byer i Brasil feires karnevalet med musikk og dans langt ut i nattetimene. Rio de Janeiro viste sin kjente sambaparade i går, men hele landet vrikker og svinger. Det er lettkledde damer, trommer og flotte kostymer. Nå er karnevalet ikke like populært blant alle. Mange kristne mener at umoralen, det store alkoholforbruket og alle de negative konsekvensene uken bringer, overskygger gleden og festen.

Innenfor den lutherske kirken har en fornyelsesbevegelse i flere tiår arrangert stormøter i karnevaluken som et alternativ for kristne som ønsker å feire og komme sammen på en annen måte. De fleste år er det regionale stormøter, men i år er det nasjonalt stormøte med ca. 3000 deltakere. Rasmus og jeg er nå i den lille byen Ituporanga i delstaten Santa Catarina på stormøte. Været er nydelig og møtene skjer under et tak som gir skygge, men heldigvis i friluft. Vi kom hit på lørdag etter å ha kjørt i ca. 8 timer fra Curitiba. Blant talerne er det gjester fra lutherske kirker i Angola og Colombia. Det er flott å være her! Nesten alle FATEV-studentene er her og hjelper til som frivillige med innkvartering, barneopplegg, parkeringsvakter osv. De gjør en kjempejobb! Ellers så er det fint å se igjen venner og mange tidligere elever.

Evangeliseringsaksjon i Ecuador

Missão Zero har akkurat avsluttet sin første evangeliseringsaksjon i utlandet. Aksjonen ble holdt i Ecuador fra 1. - 14. februar. Jeg har så vidt truffet noen av studentene fra FATEV som deltok. De virket slitne, men veldig glade og fulle av begeistring.

Den lokale lutherske menigheten i Quito hadde sørget for at de ble hentet på flyplassen og innlosjert dem privat hos medlemmer av menigheten. De to første dagene hadde gått med til å bli kjent og legge en strategi for evangeliseringsarbeidet. Så startet travle dager med felles samling om morgningen for alle deltakerne, husbesøk to og to om ettermiddagen og utegudstjeneste på et sentralt sted i bydelen hver kveld.

De brasilianske deltakerne har jo vært med på slike aksjoner i Brasil tidligere, men ble nok noe overrasket over kulturforskjellene og hvor vanskelig det var å banke på husdørene og få til en samtale om evangeliet. Folk var reserverte og ville ofte ikke slippe evangelistene i gule t-skjorter inn på seg. Men selv om husbesøkene ble opplevd som tyngre enn vanlig, var det likevel god oppslutning på gudstjenestene om kveldene. Det må bety at folk i bydelen likevel ønsket å høre og var nysgjerrige på hva som foregikk. Heldigvis var det også noen som åpnet dørene for besøk og enkelte ganger ble evangelistene også bedt om å komme igjen.

Den lille menigheten i Quito vil få en travel tid nå etter at aksjonen er over. Flere nye mennesker har kommet til menigheten, andre har skrevet seg på en liste om at de ønsker besøk. FATEV-studentene uttrykte bekymring over hvordan det vil gå framover. Menigheten er liten med få ledere og presten trenger virkelig hjelp. Det virker som vi kanskje står overfor en utfordring på FATEV med å tilby kurs og lederutdannelse til lutherske menigheter i Ecuador. Behovet og innbydelsen til å komme virker i alle fall til å være klar.

Busstreiken over etter 37 timer!

Etter nesten to døgn med busstreik, går den offentlige transporten som før igjen i Curitiba i dag. Det er de ca 2,3 millioner innbyggerne i Curitiba som tar buss hver dag glade for - endelig kan de komme seg på jobb og skole igjen. Bussjåførene fikk en lønnstigning på 10,5 % og i tillegg økte det månedlige beløpet til mat fra 350 kr til 660 kr.

Men nå truer politiet for alvor med å streike. Forhandlingene brøt sammen i går og politiet har varslet streik innen 48 timer. De mener altså at de vil begynne streiken på samme dag som karnevalet går av stabelen i byen. Det blir kaos!! Men jeg tror ennå at det vil jobbes hardt for å unngå en streik. Uten politifolk i gatene under karnevalet, kan mye gå galt.

Busstreik i Curitiba

Brasilianerne kan streike, og streiken rammer stort og kan vare lenge. I fjor hadde vi bank- og poststreik som varte i nesten én måned. Nå streiker mye av politistyrken i Salvador i Nordøst-Brasil og antall mord og kriminelle handlinger når nye rekorder. Politiet i andre delstater krever også mer lønn og i Rio de Janeiro jobber myndighetene hardt med å unngå politistreik nå rett før karnevalet.

Men i Curitiba er det bussjåførene og billettørene det dreier seg om. De krever hele 40 % mer i lønn og gikk ut i streik fra i dag av. Ingen busser er å se i byen, ikke en gang de 30 % som i følgen loven ikke har tillatelse til å streike. Det skaper kaos!! Bussystemet i Curitiba er kjent for å være veldig godt utviklet. Svært mange bruker buss hver dag for å komme seg på jobb. I dag melder fabrikker om at de mangler over 60 % av arbeidsstyrken. De som jobbet nattskift blir kommandert til å fortsette arbeidet videre utover dagen. Handlegatene i sentrum ser ut som det skulle vært søndag, over halvparten av butikken holder stengt pga mangle på personale og de butikken som holder åpent, mangler kunder. Trafikken ellers er enorm med langt flere biler enn normalt og mange pirattaxier som ser muligheten for å tjene ekstra penger. Det er meldt inn flere ulykker i trafikken enn normalt.

Det skal bli spennende å se hvor lenge streiken kan pågå. Bussjåførene truer med at den kan bli langvarig, men det har jeg litt vanskelig for å tro på, konsekvensene for hele byens befolkning er for store.

De eneste gladmeldingene har kommet på Facebook fra FATEV-studenter som plutselig fikk en ekstra fridag!

I dag begynner FATEV igjen!

Etter en lang og god sommerferie, er det i dag oppstart igjen på FATEV. Vi var jo så spente på hvor mange nye elever vi ville få, og lenge så det ut til å bli veldig få, men brasilianere har en tendens til å bestemme seg i siste liten. Det siste tallet jeg fikk høre rett før helgen var på hele 22 nye studenter!! Det er fantastisk! De kommer fra hele Brasil og vi har visst også 2-3 godt voksne. Det er bra for miljøet i klassen.

Jeg skal som vanlig ha første undervisningsuke med det nye studentkullet. I kveld blir det presentasjonsrunde og omvisning på skolen, men i morgen starter vi opp med modulen: "En panoramaoversikt over Bibelen". Det skal bli spennende å bli kjent med de nye - gleder meg!

To parallelle evangeliseringsaksjoner!

I dag var det avreise for flere ivrige brasilianere som har valgt å bruke sommerferien på å delta i en evangeliseringsaksjon. Misjonsorganisasjonen Missão Zero skal ikke starte noen nye luthersk menighet i år, men hjelpe to allerede eksisterende menigheter med å nå lengre ut i sine bydeler med evangeliet og få flere med i kirkene.

Det ene prosjektet skal foregå i Pelotas helt sør i Brasil. Det er ikke så ofte evangeliseringsaksjonene har blitt holdt sør i landet. Stort sett kommer de positive erfaringene med husbesøk og utegudstjenester fra Nordøst-Brasil hvor folk er utadvendte og glade for besøk. Det skal bli spennende å se hvordan responsen blir i en helt annen og mer lukket kontekst. De fleste deltakerne i aksjonen kommer også fra sør, men menighetene i nordøst vil også være med og sender en god gjeng avgårde med flybilletter kjøpt på tilbud for lenge siden.

Den andre evangeliseringsaksjonen skjer i Quito, hovedstaden i Equador. 11 brasilianere, de fleste studenter fra FATEV, satte seg på flyet i dag og var veldig spente. Det er første gang Missão Zero arrangerer en evangeliseringsaksjon i et annet land og i samarbeid med en annen luthersk kirke. I august i fjor var leder for Missão Zero, leder for Movimento Encontrão og jeg i Equador for å søke kontakter for samarbeid. Vi møtte positive ledere og prester i den spansktalende lutherske kirken. En menighet i en bydel i Quito viste stor interesse for å arrangere en evangeliseringsaksjon med støtte fra brasilianske frivillige misjonærer. Denne menigheten har ansvar for all logistikk og skal stille med vel så mange frivillige deltakere i aksjon som det er brasilianere. Tanken er at én fra Brasil skal gå sammen med én fra Equador på husbesøk. Dette er godt også for språket, ikke alle brasilianerne er like trygge på spansk. Leder for Missão Zero, Whanderson Perobelli, er med som leder for turen. Han har tidligere jobbet som misjonær i Bolivia, kan godt spansk og har erfaring med tverrkulturelt misjonsarbeid.  

                                                               Quito 

      Whanderson og Airton sammen med leder fra den lutherske kirken i Equador                      

               Whanderson og Airton sammen med presten for menigheten hvor evangeliseringsaksjonen skal holdes og hans kone.

Jeg gleder meg til å få referater fra turen! Mange spørsmål var ubesvarte ved avreise; som om de blir hentet på flyplassen, om de virkelig har et sted å bo osv.

Vi ber for begge evangeliseringsaksjonene – at Gud må åpne hjem og hjerter!

På kryss og tvers i Nordøst-Brasil

Det teologiske fakultet FATEV ligger i Curitiba i Sør-Brasil, men vi har flere studenter fra innlandet av Nordøst-Brasil. Avstanden disse studentene har reist for å studere tilsvarer omtrent hele Norge på langs, og den kulturelle avstanden er vel så stor som den geografiske.

Misjonsorganisasjonen Missão Zero har i en rekke år plantet menigheter i dette området og flere tidligere FATEV-studenter er sendt nordover som misjonærer. Min mann og jeg har nettopp fått erfare den nordøstlige virkeligheten på kroppen. Vi reiste med fly til kystbyen Recife og dro derfra innover i landet med buss. 

Lívia og Felipe
Ett av høydepunktene på reisen for meg var å se flere av mine tidligere FATEV-studenter aktive i misjonstjeneste. Jeg vil særlige nevne Lívia og Felipe. De er begge i slutten av 20-årene og møttes på FATEV. For et halvt år siden reiste de ut som misjonærer for Missão Zero. De første månedene jobbet de sammen med et annet misjonærektepar, men allerede etter kort tid ble de bedt om å overta ansvaret for en menighet i byen Ouricuri-PE. Denne menigheten ble plantet i 2005 og arbeidet har vært utfordrende helt fra starten. Det er en liten, fattig by med store sosiale problemer. Det store flertallet er folketradisjonelle katolikker med mye overtro og helgendyrkelse.

Husbesøk
Lívia og Felipe bor i bakerste del av et hus hvor garasjen og de fremste rommene brukes til gudstjenester og møter. På søndagsgudstjenestene samles ca. 20-30 deltakere, alle kvinner og barn. Det er en stor utfordring å få med hele familier. Brennevinen er billig og har dessverre godt tak på mange menn. Heldigvis møter Lívia og Felipe situasjonen i menigheten med engasjement, kjærlighet og optimisme.  De har planer for månedene og årene som kommer og vil blant annet satse på flere møter i hjemmene og mye husbesøk. Dessuten har de et prekensted i en naboby som de besøker en gang i uken.

Gudstjeneste i dette lille utkantstedet, Barra de São Pedro
Vi fikk være med på gudstjeneste i dette lille utkantstedet, Barra de São Pedro. Det tok oss ca. én time å komme fram, særlig de siste 12 km på grusvei med spisse steiner og dype hull gikk langsomt. I Barra de São Pedro bor det omlag 5000 mennesker. Mange bor i enkle leirehus uten innlagt strøm og vann. Vi fikk være med på husbesøk, men det var ikke alle steder at det var praktisk mulig for oss alle å komme innenfor.

Dyktige formidlere
Gudstjenesten minnet mest om et barnemøte med 3 voksne deltakere og 27 barn. Felipe ledet lovsangen og barna sang med av full røst. De måtte selvsagt opp å stå og klappet og danset og laget bevegelser. Lívia er en dyktig forteller og hadde barna helt med seg inn i bibelhistorien. Til slutt fikk barna tegne mens de voksne satte seg ned til en samtale med Felipe.
Det var virkelig flott å se dette unge misjonærparet i aksjon! Forholdene de nå lever under er totalt annerledes enn det de er vant til, men det var ønsket om å tjene Gud hvor hen det trengs som førte dem til FATEV. Nå har tjenesten startet og de får oppleve misjonærlivet med alle sine gleder og bekymringer. Vi forlot Ouricuri med en sterk glede over arbeidet som drives blant disse fattigste og svakeste i Brasil, men også med et forsterket forbønnsemne på hjertet.

Kirkemøte for IECLB

I kveld tar jeg bussen til Foz do Iguacu for å delta på kirkemøtet til IECLB. Tema for kirkemøtet er det samme som årstema valgt for 2011: "Fred i Guds skaperverk"



Dette blir et spennende kirkemøtet fordi det nå skal være valg av ny kirkepresident. Walter Altmann går av etter to perioder og det er ganske åpnet mellom kandidatene som stiller til valg.

Ellers er det for FATEV's del særlig interessant hva som blir sagt og bestemt i forhold til kirkens utdannelsesinstitusjoner og veien til ordniasjon og tjeneste. Vi håper nok at kirken skal ta et større økonomisk ansvar for skolene og at kirkens opptaksprøver for kandidater til prestetjenste skal endres.

Blogg om presidentvalget i Brasil

Jeg har funnet en blogg av Torkjell Leira som tar for seg valget i Brasil.
Torkjell presenterer seg som brasilentusiast, samfunnsgeograf, Amazonaskoordinator i Regnskogsfondet, capoeiratrener og musikkelsker.
Hvis noen har lyst på en grei oppdatering på norsk om valget, anbefaler jeg å ta en kikk på:

BrasiLeira - blogg om valget!

Nasjonal hellidag i Brasil

12. oktober er nasjonal helligdag i Brasil. I dag feires tre begivenheter. For det første er det barnas dag, for det andre ble Amerika oppdaget, men grunnen til at det er helligdag er fordi det er dagen til Brasils skytshelgen, Nossa Senhora de Conceição Aparecida.

I oktober 1717 dro de tre fiskerne Domingos Garcia, Felipe Pedroso og João Alves ut for å fiske i elva Paraíba. Etter mange timers arbeid og utallige forsøk, var de fremdeles uten fisk og i ferd med å gi opp. Så skjedde det at João Alves kastet garnet i elva, men den eneste fangsten han dro opp var en statue av Nossa Senhora de Conceição (Vår Frue av Unnfangelsen) hvor hodet manglet. Fiskerne gav Fruen tilnavnet ”Aparecida” slik at navnet meget passende ble ”Vår Frue av Unnfangelsen som viste seg”. Neste gang fiskerne kastet ut garnet kunne de også hale inn statuens hode, og i tillegg fikk de fisk i massevis! Dette var Jomfruens første mirakel. Historien forteller at Jomfruen har besvart mange bønner og utført utallige mirakler. Hun er kjent for sine uvanlige krefter og ble utropt til dronning av Brasil og landet offisielle skytshelgen i 1929 av pave Pius XI.

I dag oppbevares statuen i den enorme basilikaen Santuário Nacional de Nossa Senhora Aparecida i byen Aparecida i delstaten São Paulo. Helligdommen er den mest besøkte i Brasil og kan romme opp til 45 000 mennesker. Søndag 20. oktober 2002 mottok helligdommen 231 000 besøkende. Det er foreløpig dagsrekord. Men ifølge basilikaens hjemmeside øker antallet pilegrimer hvert år. Antallet i 2009 var på hele 9.554.485!

Bibelskolen i Araçatuba

Den mobile bibelskolen i Araçatuba går mot slutten av sitt andre år. Mange av de unge lutherske menighetene i delstatene São Paulo og Mato Grosso har sendt elever til bibelskolen. Misjonær Wolker Thom som er ansvarlig koordinator for bibelskolen og leder for Missão Zero sitt arbeid i regionen, kan fortelle at bibelskolen fungerer som et fantastisk redskap til å utdanne og trene frivillige ledere for menighetene.

Her følger noen vitnesbyrd fra tre av elevene på bibelskolen:

Ø ”Bibelskolen har vært et sted for å lære, for å oppleve fellesskap og for å bygge opp et ekte og pålitelig trosliv” Ellen Santos – Araçatuba

Ø ”Bibelskolen motiverer oss til en vandring i tro og tjeneste” Odette – Santa Fé do Sul

Ø ”Bibelskolen har hjulpet meg til å få økt kunnskap. Men det beste er at det ikke bare blir med teorien, vi blir utfordret til å praktisere det vi lærer” Cleonice – Tres Lagoas

Bibelskolen i Araçatuba fortsetter i ett år til. Fremdeles gjenstår noen av modulene, og elevene ser fram til å kunne møtes til flere helgesamlinger med god undervisning og oppbyggelig fellesskap.

Jeg har veldig tro på dette prosjektet med den mobile bibelskolen! Det er flott at vi kan få den teologiske undervisningen ut til vanlig kirkemedlemmer og at bibelskolen kan arrangeres på ulike steder til ulike tider. Neste år har Missão Zero planer om å starte på en ny omgang med mobil bibelskole i misjonsområdet i Nordøst-Brasil. Siden bibelskolen først ble arrangerte i dette området i 2007-2008, har nye menigheter blitt til og de etablerte menighetene har vokst og fått nye medlemmer. Det vil si at behovet igjen er der for ledertrening og undervisning!

Gledelige nyheter fra Rio Preto!

Nyhetene som kommer fra Tiago og menigheten i São José do Rio Preto, er veldig gledelige! I juni klarte menigheten å melde på 8 stk til en weekend som kalles ”Et møte med Gud”. Dette er weekender som arrangeres av et nettverk for evangelisering og menighetsplanting og fokuset er utfordrende evangelieforkynnelse, mulighet for forbønn og oppfordring om å ta et standpunkt for Jesus. Seks av de åtte som deltok sammen med Tiago hadde aldri besøkt kirken tidligere, og fem tok i løpet av helgen en avgjørelse om at de vil følge Jesus! I ettertid har Tiago jobbet for å følge opp de nye og hver enkelt har fått utnevnt en medvandrer som skal gå de første skrittene på trosveien sammen med dem.

18.-19. september arrangerte Tiago og menigheten for første gang ”Et møte med Gud”-weekend på egen hånd. De var veldig spente på hvordan det ville gå å arrangere et slikt evangelistisk program, men det ble noen fantastiske dager! Alt gikk bra og av åtte deltakere var fem nye! Tiago kan fortelle om sterke møter med Gud, om omvendelse, tilgivelse og helbredelse.

Hvis dere vil lese hva Tiago selv skriver om ”Et møte med Gud”-samlingene, kan dere gå inn på den engelske bloggen hans: http://frariopreto.blogspot.com.

Besøk av Sérgio Schaefer på FATEV!

Denne siste uken har vi hatt besøk av Sérgio Schaefer på FATEV. Jeg kan alltid merke på studentene når de har undervisning med Sérgio. Det er som han både provoserer, utfordrer og oppmuntrer dem på samme tid. De tar engasjerte med seg tema fra timene ut i korridorene og ned i kantinen, og de blir på ny minnet om hvorfor de bestemte seg for å studere teologi. Samtalene handler om misjon, om evangelisering og om å gjøre mennesker til disipler og Jesu etterfølgere. Vi trenger virkelig lærere som Sérgio! Han er fremdeles aktiv i sin tjeneste som landsevangelist og reiser Brasil på kryss og tvers med evangeliseringskampanjer og misjonskonferanser. Det er ikke få av studentene som kan fortelle at de kom til tro på Jesus eller bestemte seg for å studere teologi etter å ha hørt Sérgio forkynne. NMS har støttet arbeidet til Sérgio i mange år, og det er jeg utrolig glad for! Han har vel egentlig nådd pensjonsalder, men fremdeles bidrar han i kirkens misjonsarbeid på en enestående måte. Han har masse erfaring, er visjonær og har store forventninger til hva Gud vil gjøre gjennom studentene på FATEV. Sérgio har alltid gått sine egne veier. Det har nok ført til enkelte vanskeligheter underveis, men for studentene på FATEV er det ikke tvil om at Sérgio representerer en unik mulighet til å lære fra én som gjennom liv og praksis vet hva han snakker om!

Det var et friskt pust å få Sérgio på besøk. Vi merker at skoleåret går mot slutten og mange begynner å se fram til ferie og turer hjem. Men jeg tror vi alle fikk litt ny energi, og fremdeles har vi jo flere uker igjen med undervising, oppgavepresentasjoner og muntlige prøver. Det er nå studentene i 3. klasse begynner å bli nervøse! De skal ha ”skrekkuken” der de skal svare muntlig på spørsmål fra alle hoveddisipliner foran hele skolen. Det kan høres ille ut, men de får litt tid samme kveld til å forberede seg på tema og de går fram i grupper med ca. 5 studenter i hver gruppe. Sannheten er at de fleste synes denne uken i slutten av hvert skoleår er veldig spennende! 1. klassingene blir dypt imponerte, 2. klassingene begynner allerede å grue seg til deres tur, mens 3. klassingene kjemper seg gjennom uken og avslutter stolte og fornøyde med brede smil, fest og seiersbilder!

Ellers har vi mange studenter i 4. klasse som snart er ferdige og som vurderer hva de nå skal gjøre videre. Noen kommer til å melde seg på kirkens ordinasjonsprogram og kan se fram til et år med opptaksprøver og praksisperioder, mens andre vil studere videre eller ta en pause der de gjerne jobber som frivillige i en periode i en menighet eller i et misjonsprosjekt.

Et lite nyhetsglimt fra menighetsarbeidet i Santa Fé do Sul!

I menigheten i Santa Fé do Sul er det først og fremst bygging av nytt kirkehus som står på programmet disse månedene. Helt siden 2003 har menigheten drømt om å få et eget bygg, og nå er altså arbeidet i gang! Misjonær Hilton Henn sier at dette kirkebygget blir reist til Guds ære og lovprisning.

Grunnsteinen ble lagt under en flott markering på en kveldsgudstjeneste den 1. august 2010. I alt var 72 mennesker samlet på tomten til gudstjenestefeiring. De fleste av de oppmøtte var fra Santa Fé do Sul, men menigheten fikk også besøk av synodepresten og av representanter fra menigheter i regionen.

For noen ganske få dager siden fikk jeg en mail fra Hilton med nye bilder og oppdateringer fra byggearbeidet. Det går bra med konstruksjonen! På bildene kan vi se at mye har skjedd siden grunnsteinen ble lagt for ca to måneder siden, men likevel skulle nok Hilton ønske at arbeidet hadde gått enda fortere. Det er mange detaljer som skal huskes på og alt tar tid!

Menighetsrådet har bestemt seg for å bruke en byggestein som det tar lengre tid å legge, men som er mer økonomisk. Ellers har det særlig vært vanskelig å få tak i murere. Det er mangel på fagfolk innenfor bransjen og Hilton kan fortelle at de best kvalifiserte arbeiderne allerede er engasjerte i andre prosjekt.

Menigheten samles stadig og merker økt samhold og engasjement rundt det som er i ferd med å skje. Flere står på for å få inn mer midler som ganske sikkert vil trenges for å fullføre konstruksjonsarbeidet. Målet for menigheten er at det nye kirkehuset skal stå ferdig i desember.

Mange folk fra bydelen følger arbeidet med interesse og har også vist sin støtte og positive innstilling. Hilton ber oss være med å be for byggearbeidet, men fram for alt be om at Gud må legge flere mennesker til menigheten. Må det være vår bønn at kirkehuset blir fullsatt og at menigheten får være lys og Jesu vitne for beboerne i bydelen!

Et lite nyhetsglimt fra Marco Robinson sitt arbeid!

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.

2 Tim 1:7

Når jeg ber Marco Robinson fra hovedkontoret til Missão Zero fortelle litt om sitt arbeid, begynner han med å sitere dette bibelverset. Han henviser til presidentvalget som skal avholdes den første helgen i oktober. Må Gud gi det brasilianske folk, og særlig den kristne delen av befolkningen, visdom til å velge gode ledere for landet. Marco er opptatt av kallet vi har fått fra Herren til å vitne om de gode nyhetene; om frelsens mulighet i Jesus Kristus. Videre legger han vekt på ansvaret vi kristne har i forhold til samfunnet vi lever i. Det er vår oppgave å være lys og salt i denne verden.

Marco har ansvar for å følge opp Missão Zeros mange givere og støttespillere. I 2010 hadde han lagt opp til et tøft program med mye reising og besøk til alle misjonsvenneråd rundt om i landet. Dette programmet ble brått avbrutt da Marco i vår fikk beskjed om at legene hadde funnet en svulst i nyren hans. Heldigvis fikk han rask og god behandling. En vellykket operasjon fjernet svulsten og i dag er Marco tilbake på kontoret. Han gleder seg over muligheten til å få flere gode år sammen med familie og venner, og særlig stas er det at det første barnebarnet akkurat er født!

Før og etter sykdomsperioden har Marco likevel nådd å gjennomføre noen besøk til menigheter og misjonsvenneråd. Han ser at det er viktig med personlige besøk og at dette styrker og motiverer menighetene i deres misjonsengasjement. Det skjer også en stadig utbytting i menighetene av prester og menighetsråd og derfor er det avgjørende å holde kontakten oppe og sikre et fortsatt godt samarbeid.

Foruten om at Marco selv reiser på besøk, organiserer han kontakten og informasjon mellom givermenighetene og misjonærer og misjonsprosjekt. Til nå i år har over 15 misjonsvenneråd mottatt misjonærbesøk. Responsen lar ikke vente på seg! Missão Zero mottar positive tilbakemeldinger og merker også at viljen til å påta seg økonomiske forpliktelser øker betraktelig. Fram mot jul har Marco tilrettelagt for enda flere misjonærbesøk og noen menigheter skal arrangere større misjonskonferanser i samarbeid med misjonærer fra Missão Zero.

Landsevangelist Sérgio Schaefer og Marco jobber godt sammen. Først drar Sérgio av gårde på evangeliseringskampanjer og mobiliserer til misjonsengasjement, og så følger Marco opp gjennom å danne nye misjonsvenneråd og få plass konkrete avtaler for samarbeid. Det er viktig for Missão Zero å spille på lag med de etablerte menighetene. Misjonsengasjementet og ansvaret for misjonærene må springe ut fra menighetene. Dette skjer i stadig større grad i den lutherske kirken i Brasil. Nå drives det misjonsarbeid både sør og nord i landet og for bare noen uker siden ble det første ekteparet misjonærer sendt ut over landets grenser. Maicon og Carol reiste d. 15. sep. til Norge for å jobbe som misjonærer i Oslo.

Marco gjør jobben sin med støtte fra NMS. Han takker for godt samarbeid!

Et lite nyhetsglimt fra Gravatá!

Jeg har nettopp vært i kontakt med Davi i Gravatá og fått høre litt ferske nyheter fra dagsenteret og fra arbeidet i menigheten. Davi begynner med å fortelle om sin begeistring over å få jobbe i Gravatá. Selv om det er mange utfordringer, er gledene flere!

Dagsenteret jobber ut fra filosofien om at en lærer og utvikler seg gjennom å leke. I dag tar senteret i mot 60 barn fra 2-6 år, 60 barn fra 7-13 år, i tillegg kommer oppfølgingen av barnas familier og månedlige verksteder/kurs for ca 25 ungdommer.

Davi har stått i spissen for opprette en støttegruppe for dagsenteret bestående av folk i bydelen. Målsettingen for gruppen er å samle inn penger til å bygge en stor hall som kan brukes til leker, aktiviteter og ulike verksted. Hvis de lokalt klarer å samle inn ca 14 000 kr, har de løfter om å motta det samme beløpet i støtte. Innsamlingsgruppen håper å nå sitt mål innen utgangen av november. Prosjektet har skapt stort engasjement i bydelen!

Et annet stort prosjekt som pågår, er at de har fått godkjennelse til å åpne et kommunikasjonssenter. Det skal være et sted med ca 10 datamaskiner, internett og annet IT-utstyr som hele bydelen, men særlig ungdommene, kan ha glede av. Senteret skal ha åpent seks timer daglig og vil bli ledet av to ivrige ungdommer.

Davi er flink til å spille på lag med lokale myndigheter, firma og ideelle organisasjoner. Både den store hallen og dette kommunikasjonssenteret, har han fått øremerkede midler til. Han har også klart gjennom et statlig program, å få ukentlige rasjoner med frukt og grønnsaker som blir fordelt blant de fattigste familiene i bydelen. Det er fantastisk flott at ca 140 familier hver uke kan hente hjem sunne og gode matvarer!

Det diakonale prosjektet i Gravatá har en flott gjeng av ansatte og i tillegg mange gode støttespillere i lokalsamfunnet, men Davi er bekymret for framtiden. Selv om han klarer å få inn midler til spesielle prosjekt, er det vanskeligere å få folk til å støtte den daglige driften. Davi er takknemlig for støtten fra NMS! Han gleder seg over at NMS ser verdien av dagsenteret, men også av menigheten som har vokst fram parallelt med det diakonale arbeidet. Nå på søndag, d. 19. september, ble to jenter døpt og tatt opp i menigheten. Det var andre gangen at den unge menigheten i Gravatá feirer dåp. Davi er svært fornøyd med at flere engasjerer seg i menigheten og merker også at et ungt lederskap begynner å spire fram.

Jeg håper at dere vil være med å takke Gud for alle velsignelser og gode ting som har skjedd i Gravatá, men at vi også kan legge fram for Gud alle barna, deres familier, ungdommene, de ansatte på dagsenteret, menigheten, og ikke minst Davi og hans familie!