Besøk av Sérgio Schaefer på FATEV!

Denne siste uken har vi hatt besøk av Sérgio Schaefer på FATEV. Jeg kan alltid merke på studentene når de har undervisning med Sérgio. Det er som han både provoserer, utfordrer og oppmuntrer dem på samme tid. De tar engasjerte med seg tema fra timene ut i korridorene og ned i kantinen, og de blir på ny minnet om hvorfor de bestemte seg for å studere teologi. Samtalene handler om misjon, om evangelisering og om å gjøre mennesker til disipler og Jesu etterfølgere. Vi trenger virkelig lærere som Sérgio! Han er fremdeles aktiv i sin tjeneste som landsevangelist og reiser Brasil på kryss og tvers med evangeliseringskampanjer og misjonskonferanser. Det er ikke få av studentene som kan fortelle at de kom til tro på Jesus eller bestemte seg for å studere teologi etter å ha hørt Sérgio forkynne. NMS har støttet arbeidet til Sérgio i mange år, og det er jeg utrolig glad for! Han har vel egentlig nådd pensjonsalder, men fremdeles bidrar han i kirkens misjonsarbeid på en enestående måte. Han har masse erfaring, er visjonær og har store forventninger til hva Gud vil gjøre gjennom studentene på FATEV. Sérgio har alltid gått sine egne veier. Det har nok ført til enkelte vanskeligheter underveis, men for studentene på FATEV er det ikke tvil om at Sérgio representerer en unik mulighet til å lære fra én som gjennom liv og praksis vet hva han snakker om!

Det var et friskt pust å få Sérgio på besøk. Vi merker at skoleåret går mot slutten og mange begynner å se fram til ferie og turer hjem. Men jeg tror vi alle fikk litt ny energi, og fremdeles har vi jo flere uker igjen med undervising, oppgavepresentasjoner og muntlige prøver. Det er nå studentene i 3. klasse begynner å bli nervøse! De skal ha ”skrekkuken” der de skal svare muntlig på spørsmål fra alle hoveddisipliner foran hele skolen. Det kan høres ille ut, men de får litt tid samme kveld til å forberede seg på tema og de går fram i grupper med ca. 5 studenter i hver gruppe. Sannheten er at de fleste synes denne uken i slutten av hvert skoleår er veldig spennende! 1. klassingene blir dypt imponerte, 2. klassingene begynner allerede å grue seg til deres tur, mens 3. klassingene kjemper seg gjennom uken og avslutter stolte og fornøyde med brede smil, fest og seiersbilder!

Ellers har vi mange studenter i 4. klasse som snart er ferdige og som vurderer hva de nå skal gjøre videre. Noen kommer til å melde seg på kirkens ordinasjonsprogram og kan se fram til et år med opptaksprøver og praksisperioder, mens andre vil studere videre eller ta en pause der de gjerne jobber som frivillige i en periode i en menighet eller i et misjonsprosjekt.