Misjonskonferanse

"Og han sa til dem:
Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt!"

Mark.16,15

I helgå har me hatt misjonskonferanse i sentrumskjerkå (Igreja Redentor). Den kjente evangelisten, Sérgio Schaefer, var hovedtalar. Han é selve initiativtakaren og grunnleggaren te Missão Zero (Nullmisjonen). I mange år har han nå jobba som omreisande evangelist, nåke han virkelig har nådegave te! Dessuten besøke han tradisjonelle lutherske menighetar og prøve å motivera folk te misjon, både der de sjøl bor og andre steder lengre vekke.
Sérgio é en opplevelse å hørra!
Han é ein drømmar og våge å tenka og tala stort.
Mange kjente seg utfordra te å leva som misjonærar i kvardagen, og nåken kjente på et spesielt kall te å bryta opp og reisa te nye steder.

Men, eg hørte ikkje Sérgio! Eg var nemlig invitert te å vera med på ungane sin misjonskonferanse. Me møttes for oss sjøl te eget program både fredag, lørdag og søndag. Kanskje kjenne nåken te bokå uten ord og uten figurar?
Eg fekk i oppgava å fortelle ein fortelling om en liten meksikansk gutt som hette Samuelito. Han jobbe som skopussar for å tjena penger for å ein dag kunna dra inn te den store byen og gå på skole. Ein dag han satt utenfor ein resturant og pussa sko, kom han i prat med en misjonær. Misjonæren viste Samuelito bokå uten ord og uten figurar. Bokå fortelle samme historie som Bibelen, men é spesielt laga for dei som ennå ikkje kan lesa.

Den førsta sidå é gullfarga og minne oss om himmelen som har gater av gull. Himmelen é et fantastisk sted kor alle har det godt og det ikkje finnes noe ondskap. Gud vil at alle ein dag skal komma te himmelen!
Den nesta sidå é svart og minne oss om synden. Alle mennesker gjør ting som ikkje bra og som Gud ikkje like. Gud tillate ikkje synd i himmelen. Ingen som har synd i hjerta kan komme inn i Guds rike. Men Gud vil jo at me skal komme te himmelen!
Derfor é den nesta sidå rød. Den skal minna oss om Jesu blod. Jesus kom te jordå, døde for oss på korset og stod opp igjen. Hvis me åpne hjerta vårt for Jesus, tilgir han oss alle syndene og me blir medlemmer av Guds familie. Og når me é medlemmer av Guds familie, é det klart at me kan få komma te himmelen.
Den nesta sidå é kvit. Den fortelle om hjertene våre itte at Jesus har gjort oss reine. Jesus tar vekk all den svarte synden, og gjør oss kvite og rettferdige for Gud. Alt detta gjør Jesus for oss dersom me vil ta imot Han!
Og så komme den sista sidå, den é grønn og minne oss om livet som kristne. I Jesus kan me voksa, læra, tjena Han og bera frukt. Jesus vil bruka oss sånn at flere mennesker kan bli kjent med han og få komma te himmelen.

Samuelito fekk oppleva mange under! Først tok han sjøl imot Jesus, så gjorde morå og lillesøsterå det samme og te slutt tok også faren imot Jesus. På den måten blei heile familien Guds barn og sammen skal de dra te himmelen ein dag og bo der alt é godt og gatene é av gull. Og Samuelito fekk ennå et ønske oppfylt: det blei bygd en skole i landsbyen hans! I det heila tatt ende fortellingen riktig så bra:)

Kvar dag sang me lovsanger med ungane, ba "popcorn"-bønn, hadde en aktivitet, spiste noe godt og hørte om Samuelito. På avslutningsgudstjenesten søndagkveld hadde me en egen presentasjon for de vokse. Me fortalte om ka me hadde gjort og lært og sang en sang med kjekke bevegelsar.
Det var ei ganske slitsom helg, men fin!! Kjekt å få kontakt med ungane og kjekt å bli bedre kjent med menigheten. Men søndagkveld var eg sliten... -og då rote eg sånn med språket! Itte ei stund var det ei jenta på ca 3 år som rekte opp hånda: "koffer snakke du så mye feil? -du snakke rart!" "Men klare du å forstå meg?" "Nei..."
Festelig:) Men, eg prøve nå..