Skal eg gi opp blogging eller gi det et ærlig forsøk?

Jaha, då har det gått øve to månedar siden første og eneste innslag på denne bloggen. Eg har lurt skikkelig i det sista på om eg bare skal kutta det ut eller forsøka å følga opp.. Men så e det så mange i Norge som ittelyse en blogg så nå har eg bestemt meg for å forsøka.
Det é litt vanskelig å vita ka eg egentlig skal skriva for det har skjedd så mye dei siste to månedane. Kor begynne eg?
Kanskje fra begynnelsen? Eg reiste altså fra Norge 2.februar og kom fram til Curitiba samme kveld. Den første tida bodde eg på skolen i en leilighet for lærere som komme fra andre steder for å forelese. Egentlig en grei, liten leilighet og en fine plass å vera i starten. Men eg gjekk ganske fort i gang med å leita itte leilighet. Eg øvevant min telefonskrekk og ringte rundt, hente nøklar og såg på en god del leilighetar. Heldigvis kjenne eg jo denna byen litt fra før, så eg visste sånn ca kor eg ville bo.



Det tok ei ukes tid og så dukka den perfekte leiligheten opp akkurat der eg helst ville bo! Tre soverom, to bad, stua, kjøkken, vaskerom og en liten terrasse. Eg bor nå i 6.etg, har fin utsikt og garasjeplass i kjellaren. Finfint!! Stedet é sentralt både i forhold te skole og sentrum, og dessuten é det lett å komma seg herte med buss, så då får eg forhåpentligvis en del besøk og!

Eg prøve å legga ut noen bilder så får dokker se kossen eg bor. Rart å begynna fra null når det gjelde møbler og utstyr, men nå é det mesta på plass.

Ellers, for å oppsummera litt, så har eg vært på Encontrão Nacional (nasjonalt stormøte), på weekend med 1. og 4. klasse og på tur te Santa Catarina med Fausto (god kamerat fra skolen som også har vært i Norge).

Eg kjøre rundt i en liten Fiat Palio, 2006-modell. I begynnelsen var det en skikkelig utfordring å kjøra her, men nå é eg blitt så flinke! Begynne liksom å forstå opplegget nå, forstår når det e forkjørsvei, når eg har vikeplikt og kor bare bussar får kjøra (og ikkje eg!). Eg har kjørt meg vill noen ganger, så vidt dunka borti en bil (gjekk heldigvis bra) og andre har en tendens te å tuta på meg (forstår ikkje koffer?). Men eg é ikkje lettskremt:) Lure på kossen pappa vil takla å sitta på med meg når han komme om noen månedar?? Ein ting har eg lært her; du må ikkje nøla! Kjør på, så går det bra;)

Te slutt må eg nesten skriva litt om jobben og, det é jo pga den eg é her. Det é flott å få vera på CPM og jobba på Fatev. Masse kjekke, flotte ungdommar og en fine lærerstab. Eg har ikkje så mye undervisning detta året, men har fått prøvd meg litt og det var kjekt! Men hovedoppgavå mi é å vera studentprest og miljøarbeider. Det é litt av en utfordring og eg jobbe litt med å finna ut kossen eg egentlig skal vera det. Problemet é at studentane har det veldig travelt, de jobbe, studere og har praksis, så når skal eg egentlig få treffa de? På skolen om kvelden har de bare 20 min pause, det é litt lite tid te å bli kjent og få te en samtale. Men eg kan i alle fall de fleste navnene nå og har tenkt å prøva å besøka heile gjengen hjemma så eg får sett kor de bor og mulighet te å prata litt med de. Og så skal eg setta av faste tider der eg é å treffa på skolen, så kan de oppsøka meg der dersom det é noe de vil snakka om eller trenge hjelp te.

Eg føle nok at eg é heilt i startfasen når det gjelde jobben ennå, men det é jo meningen og. Eg har bare vært her i to månedar og skal prioritera å jobba med språket nå i starten. 6 timar i ukå studere eg portugisisk på universitetet, det é kjekt!!

Nå har eg jammen skreve en god del! Kunne nok skreve mye mer, men é redd det kan bli veldig langtekkelig.

Eg har det fint!! Stadig é det nordmenn innom, det é koselig!