Weekend på FATEV for 1. og 4. klasse

Studiet på FATEV er fireårig. Det vil si at jeg nå har fulgt alle klassetrinnene på skolen helt fra deres første år. I helgen hadde vi den årlige weekenden for alle studentene i 1. og 4. klasse. De siste ukene har 4. klasse hatt undervisning om mentorskap og nå fikk de hver sin 1. klassing som de skal være mentor for og følge opp resten av skoleåret. Vi hadde noen veldig flotte dager med leker og aktiviteter, god mat, vitnesbyrd og lovsang og talentkveld med mye humor.
Jeg ble imponert over 4. klasse som arrangerte helgen. Jeg husker så godt deres mentorhelg da de gikk i 1. klasse. Det har skjedd mye i løpet av disse fire årene – noen har giftet seg, noen har anlagt skjegg, noen har blitt noen kilo tyngre, men den største forskjellen har nok likevel skjedd på det dypere plan.
To studenter hadde forberedt vitnesbyrd der de fortalte litt om deres livsvandring siden de begynte på FATEV. De kunne fortelle om den vanskelige overgangen fra å bo hjemme hos mor og far til å flytte i kollektiv og forsørge seg selv, de fortalte om tvil og troskriser som i virkeligheten har ført til vekst og åndelig modning og de fortalte om gode vennskap og om utfordringen med å takle ulikheter og kunne elske og akseptere studiekamerater med andre meninger og forskjellig personlighet. Det de fortalte vakte både latter og tårer. Vi fikk høre om tabber og flaue situasjoner. En gutt fra landet hadde det første året tatt runden på busstoppet og håndhilst på hver eneste én som sto i køen. Det kan nok fungere i en liten landsby, men er langt fra vanlig i en hektisk millionby som Curitiba.
Mot slutten av samlingen fikk vi alle utdelt en liten ring med sløyfe på. Den skulle vi ta med oss for å bli minnet om det aller viktigste - å hele tiden, gjennom alt som skjer, søke å leve i sentrum av Guds vilje. Studentene i 4. klasse formidlet dette som den viktigste lærdommen de hadde tilegnet seg. Gud har en plan og et mål for livene våre som står fast, men veien vi må vandre fram dit kan være både smal og kupert med krappe svinger, bratte bakker og dårlig sikt. Alessandra fortalte om flere hindringer hun hadde støtt på de fire siste årene og hun kom med følgende råd til de nye studentene: invester i relasjoner, støtt hverandre, bruk mye tid på kne i bønn og slutt aldri å søke Guds vilje for livet ditt!