Et lite glimt fra FATEV til alle støttespillere i Norge!

Skoleåret på FATEV er delt inn i tre semestre. Akkurat nå nærmer vi oss slutten på en liten ferie før det tredje og siste semesteret starter på mandag. Det var godt både for lærere og elever med en ferie nå. Vinteren har vært lang og kald, og det kan gå ut over både humør og krefter. Men ellers så har jeg stort sett bare positive ting å fortelle fra FATEV. Året begynte med store økonomiske utfordringer, men Gud har vært trofast og pengene har kommet inn på en eller annen måte fra måned til måned. De siste nyhetene fra august, var svært oppmuntrende. Nå er det kommet inn nok penger til at vi vil klare oss ut skoleåret. Dette har virkelig vært et bønneemne og vi takker Gud for alle givere som har gravd ekstra dypt i lommene i år.

Nå i september begynner innskrivningen til neste skoleår. Det er alltid spennende å se hvor mange nye studenter vi vil få. Hvis vi klarer å få et kull på over 20 også neste år, så tror jeg at vi vil være over den største økonomiske kneiken. Men selvsagt er det ikke bare det økonomiske vi er opptatte av, selv om det er viktig for at skolen skal overleve. Også den lutherske kirken i Brasil opplever at mange prester nærmer seg pensjonsalder og behovet melder seg for nye prester og misjonærer. Misjonsorganisasjonen Missão Zero trenger også flere arbeidere til sine misjonsprosjekt og håper å kunne rekruttere blant FATEV’s elever. Det er alltid vanskelig å si hvordan søkningen til skolen vil være, men ut fra antallet telefoner og mailer fra interesserte ungdommer, har vi gode forventninger for 2011.

Vi har en fin gjeng med studenter på FATEV og de har selv engasjert seg for å hjelpe skolen på ulike måter. I begynnelsen av året, laget de t-skjorter og solgte med inntekt til nye datamaskiner til lesesalen. Og for et par måneder siden, tok noen initiativ til oppstarten av et studentkor som kommer til å opptre i menigheter rundt omkring for å gjøre FATEV bedre kjent. Studentene sier ofte at FATEV er familien deres her i Curitiba og jeg tror mange av dem opplever studentfellesskapet og livet ved skolen omtrent som livet i en storfamilie. Diskusjonene kan bli høylydte, meninger ytres med stort engasjement og uenighet er ikke uvanlig, men fellesskapet preges også av omtanke, vennskap, latter og tilgivelse. Det er fint å se at elevene finner hverandre også på tvers av klassetrinnene og at det oppstår gode og nære relasjoner. Dessuten så opplever jeg en ekte vilje og lengsel blant studentene etter å lære mer om Gud og tjene Ham.