Idaiane

For en stund siden skrev jeg et stykke til et samtalehefte som utgis hvert år av NMS. Men jeg synes historien og vitnesbyrdet til Idaiane er så flott at jeg fikk lyst til å dele det med dere som følger bloggen min også.

Idaiane er ei sjarmerende og glad jente. Hun er 23 år gammel og har akkurat kommet til Curitiba for å studere teologi på FATEV. Det er en stor overgang å komme til Sør-Brasil. Her er det kaldt, folk flest er hvite og på gata har alle det travelt og fyker forbi uten en gang å hilse. Det er store kulturforskjeller fra nord til sør i Brasil, og for Idaiane er det nesten som å komme til et annet land. Men likevel er hun optimistisk og glad for endelig å begynne på teologistudiet.

Idaiane har vært kristen i snart tre år. Det begynte med at Missão Zero arrangerte en misjonskampanje i byen hennes, José de Freitas, i januar 2006. Idaiane forteller at hun var tilstedet på nesten alle kveldsgudstjenestene i byparken. Hun likte så godt lovsangen og alle fortellingene, men hun holdt seg i bakgrunnen og gikk aldri fram til forbønn. Likevel ble hun med på bibelstudiene som ble startet i den nye kirken. Hun hadde mange spørsmål og kan fortelle om lange samtaler med presten. Etter en stund ble hun med på menighetens trosopplæring, og før året var slutt, kunne hun stå fram og bekjenne at hun var blitt en kristen.

Idaiane elsker å lese og oppdaget fort den store bokhylla til presten. Der fant hun bøker om kirkens historie, om Luther og om misjon i andre land. Hun meldte seg også på et fjernstudium i teologi og jobbet seg ivrig gjennom alle de 10 bøkene.

I 2007 startet Missão Zero en to-årig bibelskole i Nordøst-Brasil. Idaiane reiste hver måned en hel natt med buss for å delta på en intensiv helg med undervisning. Med tårer i øynene forteller hun hvor takknemlig hun er for at mennesker som hun ikke en gang kjenner, støttet dette prosjektet slik at hun kunne få penger til å reise og mulighet til å lære mer om det hun tror på. Alle modulene var bra, men særlig godt likte hun undervisningen om misjon og den praktiske hjelpen hun fikk til å forberede prekener.

Idaiane mistet foreldrene sine tidlig og har bodd mange år hos fjerne slektninger. De er ikke kristne og syntes det var en fjern tanke at Idaiane skulle reise til andre siden av landet for å studere teologi. Igjen og igjen fortalte de henne at teologien verken ville gjøre henne rik eller sikre henne noen trygg framtid. Men Idaiane kjente seg sikker på at dette var Guds vilje, og til slutt lot slektningene henne dra. Drømmen er å bli misjonær, men først skal hun lære mer og bli bedre utrustet. ”Jeg vet at jeg ikke bare kan få toppkarakterer”, sier hun, ”men jeg skal i alle fall prøve!”.