Husbesøk og kveldsgudstjeneste

Studentene på Fatev må i løpet av studietiden være med på tre misjonsturer eller evangeliseringskampanjer. I går var vi inviterte til menigheten, São Mateus, som hører til helt i utkanten av Curitiba på den andre siden av byen. Noen av studentene våre har praksis der til vanlig, og vi andre som ikke hadde vært der før, ble sjokkerte over å se hvor lang vei disse studentene har hver helg. Vi brukte omtrent tre kvarter med bil, men med buss tar det én og en halv time! Det vil si at studentene drar hjemmefra kl. 06:30 på søndagene for å komme tidsnok til gudstjenesten kl. 08:30. Curitiba er en stor by!

Men denne lørdagen var vi inviterte til å gå på husbesøk i bydelen på ettermiddagen og til å ha gudstjeneste om kvelden. Til sammen var det ni studenter fra ulike klassetrinn og meg. Menigheten har mange medlemmer som ikke er aktive. Presten regnet med at ca. 70 % av medlemmene ikke deltar på noe i kirken lengre.

Så vi gikk sammen to og to, fikk utdelt kart og navn med adresser og satte i gang. Det var en utfordring å finne fram til de rette husa. Husnummera virket helt tilfeldig plassert. Det var ingen logisk rekkefølge; et hus kunne ha nr.92, mens nabohusa gjerne hadde nr. 375 og nr.1024!
Så da var det bare til å kjøre sakte og se på hvert enkelt hus, eller begynne å spørre seg fram om noen visste hvor vedkommende bodde.

Jeg vil tippe at vi klarte å besøke rundt 30 familier. Noen hadde funnet seg nye kirker, noen gikk fremdeles i São Mateus innimellom, noen var skuffet over menigheten, noen hadde problemer med å komme seg til gudstjenestene, noen inviterte oss inn, noen bare svarte ved porten, noen ble glade og noen kunne vi høre diskutere hvordan de fortest mulig kunne bli kvitt oss. Reaksjonene var forskjellige. Men i alle fall var det mange som fikk en representant fra menigheten på besøk den dagen, som ble invitert til kirken og som fikk muligheten til å fortelle sin historie.

Det kom ikke så veldig mange på gudstjenesten, men det ble likevel en spesiell kveld. Vi fra Fatev hadde ansvar for hele gudstjenesten og det var så flott å se studentene ta ansvar. Alle bidro med noe og jeg tror det var en fin erfaring for dem. Vi hadde lovsang, vitnesbyrd, forbønn, tekstlesing, tale og informasjon om skolen vår.

Det er fint å komme seg ut slik av og til. Studentene trenger å få praktisere det de studerer og det er kjekt å få gjøre noe slikt sammen. Det skaper samhold og styrker fellesskapet. Dessuten var det interessant å bli kjent med virkeligheten til en liten luthersk menighet i en fattig utkant av millionbyen, Curitiba.